«Det sitter noen nederst ved det norske bordet, som aldri har levd fett». Slik innledet Fredrik Solvang NRKs «Debatten» tirsdag. Minstepensjonen, uføretrygda, arbeidsavklaringspengene eller sosialhjelpen gir ikke mulighet til slikt.
For mange har det likevel gått rundt på et vis. Men som Solvang slo fast: «Nå går det ikke lenger». For nå er det dyrtid, og snart er det jul.
Mange spør seg hva vi skal med en sosialdemokratisk regjering som ikke evner å prioritere dem som sliter mest.
Vi fikk møte noen av dem som sliter. Renate Søderlund var utsatt for en bilulykke for 20 år siden og klarer ikke jobbe. Hun og «vesla» hennes har faste, månedlige utgifter som er 2.226 kroner høyere enn inntekten bestående av barnebidrag, bostøtte og minstebidrag.
Søderlund fortalte at mandag er dagen hun lader batteriene, når datteren er på en fritidsaktivitet i regi av Kirkens Bymisjon. Det innebærer å sitte under et pledd og kanskje spise to brødskiver, med strømmen avslått. Renate Søderlund sparer ganske mye penger på strøm og mat den dagen.
Cathrine Dahl Bjerkø unngår bursdager og familie og fritidsaktiviteter, og spiser det hun kaller «crap mat» – altså den maten hun finner på tilbud. Den eneste hun har råd til. Hun havnet i denne situasjonen fordi hun tok vare på sin døende mor i to år. Amalie Engen har bedt om hjelp til jul på finn.no. Om et juletre eller kanskje litt julepynt. Hun sitter igjen med 42 kroner når alle faste utgifter er betalt.
«Det går vel ikke, egentlig?», spurte Solvang. «Nei», sa Amalie Engen. Hun har slitt psykisk, og er derfor i denne prekære situasjonen.
De tre damene er ikke alene. Matsentralen deler ut over 30 prosent mer i år enn i fjor, og regner med å dele ut 11 millioner måltider før året er omme. Frelsesarmeen forteller om en kraftig økning av folk i matkø, i Moss og Trondheim på sinnssvake 350 prosent. Køa foran Fattighuset i Oslo har vokst lenge.
[ Lars West Johnsen: USA fikk ei uke i lyset, nå er det trukket inn under Donald Trumps skygge igjen ]
Og nå slår dyrtida inn for alvor. Forbruksforskningsinstituttet SIFO kan fortelle at under 50 prosent av norsk husholdninger nå er økonomisk trygge, i den forstand at vi har kontroll på utgiftene. Og verst er det for uføre, stønadsmottakere, syke, de som ble rammet av koronaen, folk med svak tilknytning til arbeidslivet, og så videre og så videre. De vanlige gruppene. De gruppene de fleste politiske partier i Norge ikke ser for bare arbeidslinja.
Norge er ikke lenger som vi innbiller oss. Det må vi se i øynene når 8 prosent av befolkningen «viser tegn til matfattigdom» – altså at de ikke har råd til mat.
Men våre fremste folkevalgte nekter å se dem som rammes i øynene. Marte Mjøs Persen, arbeids- og inkluderingsminister for Arbeiderpartiet, ville ikke stille i debatten. Hun ville ikke forklare, for eksempel, hvorfor minsteytelsene til dem som har minst ikke oppjusteres i takt med den voldsomme prisstigningen.
Persen henviste «til de pågående forhandlingene om statsbudsjettet», kunne Solvang fortelle. Ikke bare er forklaringen svak og uforståelig. Den gjorde det også mulig for Høyre å bruke Arbeiderpartiets fravær som grunn for at ingen fra partiet ville stille opp. Heller ikke Senterpartiet stilte.
[ Selma Moren: Det er deilig å være hvit i Norge ]
Det er en skandale, sa Cathrine Dahl Bjerkø om de ansvarlige partienes fravær. Skuffende, sa Renate Søderlund. Det viser hva de prioriterer, sa Amalie Engen.
Amen, sier jeg. Det er en skandale at Arbeiderpartiet og Høyre, de to partiene som har styrt den politiske kursen siden 1980, nekter å møte dem som lider på grunn av politiske veivalg. Og ja, det er skuffende at de ikke tør ta ansvar og forsvare kuttene.
Og det viser hva de prioriterer. SV møtte i debatten, sammen med KrF og Rødt. De kan gå med rak rygg fordi de faktisk vil ta tak i problematikken. SV har foreslått en dyrtidspakke til sju milliarder kroner for å bøte på konsekvensene av prisstigningen. Rødt høynet onsdag til 17 milliarder i krisepakker og utgiftskutt i sitt alternative budsjett.
De prioriterer dem som trenger det mest. Fordi Rødts Mímir Kristjánsson har helt rett da han sa i debatten at denne nye fattigdommen er helt unødvendig i et land som er så rikt som vårt.
Arbeiderpartiet sliter fælt på målingene om dagen. Senterpartiet likeså. Det er kanskje ikke helt uforståelig. Mange spør seg hva vi skal med en sosialdemokratisk regjering som ikke evner å prioritere dem som sliter mest. Og til alt overmål nekter å møte de samme menneskene til debatt.
Da hjelper det dessverre så altfor lite at Arbeiderpartiet dagen etter beklager dypt at de ikke deltok i Debatten, og lover at «neste gang de ringer, stiller vi». Det som står igjen, er fraværet i Debatten. At vi har et sosialdemokratisk parti som ikke tør se dem som sliter i øynene.
[ Trygdeskandalen: Klare for det store oppgjøret med staten ]
[ Lars West Johnsen: Regjeringen må ikke nå la seg drukne av kyniske laksekapitalister ]