Bokbombe kalte mediene nyheten om at Abid Rajas storesøster, Abida Raja, kom ut med bok. En brutalt ærlig livshistorie om vold, skam og selvstendighetskamp, ført i pennen av journalist Håkon Høydal, berettet av søsteren til en av Norges mest profilerte politikere. Første opplag ble revet bort fra bokhandlene på få timer.
Abida Raja ønsker med sin historie å hjelpe andre som lever med vold i nære relasjoner, dysfunksjonelle familieforhold og ryktesamfunnets mørkeste sider. Boken skildrer hvor nedbrytende og selvutslettende det er å bli påført smerte og vold av de som står en nærmest. Noen ganger føles det som man er til stede i hendelsene som beskrives. Det er som man kan føle frykten, svetten og tårene når vi blir tatt med på den lange og seige oppoverbakken mot et mer stabilt og uavhengig liv.
[ Et rystende vitnesbyrd om skam og frigjørelse ]
Boken er gjennomgående nyansert og skrevet på en måte så den ikke kan misbrukes til å angripe norskpakistanere og muslimer på generelt grunnlag. Boken gir eksempler på hvordan Koranen og islam kan brukes i kampen mot vold og urettferdighet. Den viser også hvordan de tunge religiøse dydene tålmodighet, takknemlighet og respekt for foreldre ikke betyr at man skal finne seg i alt. Dette er viktig fordi forskning på negativ sosial kontroll viser at det å måtte stå i tøffe kamper på hjemmebane, mens man samtidig må møte fordommer og diskriminering i storsamfunnet, gjør veien til selvstendighet mye vanskeligere. For personer i hjelpeapparatet og politikken som ønsker bredere innsikt i likestillingskampen for kvinner med norskpakistansk bakgrunn, er Shazia Majids «Ut av skyggene» et veldig godt supplement til Abida Rajas bok.
Det er etiske dilemmaer knyttet til å innlemme offentligheten i en voldelig og opprivende familiehistorie som berører flere parter som ikke kommer til orde. Det er gjort et grundig journalistisk arbeid med å innhente uttalelser og dokumenter fra andre kilder, som understøtter det Abida Raja forteller. Kritiske stemmer på sosiale medier har ytret at bokens popularitet skyldes at nordmenn elsker å lese om undertrykte muslimske kvinner. Jeg tror det er viktig å huske at også Vigdis Hjorths bok om egen oppvekst og overgrepshistorie, og ikke minst hennes søsters Helga Hjorts tilsvar i bokform, ble begge store salgssuksesser og fikk massivt med medieblest. Jeg tror det er noe universelt å være interessert i det indre livet til familier, særlig hvis det er snakk om familielivet til kjente personer. Følelsene rundt skam, mindreverdighet og handlingslammelse som Abida Raja forteller om, er gjenkjennbart for alle som har opplevd vold i nære relasjoner, uavhengig av kulturbakgrunn. Det er ingen ensidig demonisering av foreldre og tidligere ektefelle i boken, og som det tydelig kom frem i bøkene fra Hjorth-søstrene, så er det ikke uvanlig at ulike familiemedlemmer har ulike oppfatninger av virkeligheten.
[ Abida Raja: – Det er den største feilen jeg har gjort ]
For oss som lesere forplikter det å bli innviet i en så personlig og vond livshistorie til refleksjon og handling. Hvis vi kun leser boken ut fra nysgjerrighet og som ren underholdning, gjør det oss til sosialpornografiske kikkere. Abida Raja ønsker at boken skal bidra til positiv endring. Da må vi også ta det politiske budskapet i hennes erfaringer på alvor.
Den viktigste lærdommen fra Abida Rajas historie er hvor fullstendig avgjørende økonomisk selvstendighet fortsatt er i kampen for kvinners likestilling. Med økonomisk selvstendighet kommer også makt. Kontroll over egne penger gir mer frihet, flere valgmuligheter og ikke minst påvirker det også maktbalansen i familien i kvinners favør. Å være den som kun skal bli forsørget, gjør en like sårbar som et barn.
Likestilling og økonomi er uløselig knyttet sammen. Det er ikke noe nytt, men får fortsatt altfor lite plass i diskursene og tiltakene mot tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Utdanning. Arbeid. Kontroll og kunnskap om privatøkonomi. Penger er makt. Økonomisk selvstendighet utjevner maktbalansen og kjønnsdynamikken. Når kvinner har egen eiendom, fast og stabil inntekt, er med på å sende penger til familie og slekt i opprinnelseslandet, driver veldedighetsprosjekter og forsørger egen familie, blir man også en person som lyttes til, som sees opp til og som kan ta egne valg uten å kunne trues til underkuelse på grunn av sterke avhengighetsbånd. Kvinner med egne ressurser vil også ha mye lettere for å kunne etablere seg på nytt etter skilsmisse og gifte seg igjen. Slik som menn alltid har hatt.
Å være den som kun skal bli forsørget, gjør en like sårbar som et barn.
Mange vil si at utfordringene med manglende valgfrihet når det kom til partnervalg, handler om skikker som var vanlig i annen tid og som mer eller mindre har blitt borte med årene. Langt på vei stemmer det, men fattigdom, migrasjon og krig setter kvinners likestilling tilbake. Det ser vi blant annet hos syriske kvinner, hvor den utdødde skikken med barneekteskap har blomstret opp igjen som følge av borgerkrigen og kvinner med syrisk bakgrunn i Norge er svært lavt representert på sysselsettingsstatistikken. Hvilke muligheter gir det for selvstendighet i et nytt land?
Banker, moskeer, IMDi og andre som er opptatt av likestilling – kjør kurs og kampanjer for å styrke kvinner økonomisk. Fondsparing, aksjeinvesteringer, gründerskap og lønnsom privatøkonomi. Kapitalgapet mellom kvinner og menn generelt i Norge er fortsatt enormt, blant nye landskvinner og landsmenn enda større. Økonomisk mobilitet og autonomi er en helt grunnleggende forutsetning for likestilling og frihet. Det personlige får først virkelig kraft når det blir politisk og løftes på strukturnivå.