Både Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og FN har hver for seg sendt ut akutte advarsler om en global sultkrise nå i juli. Det vil si at verden sulter over hele linja. Men to områder rammes ekstra hardt: Midtøsten og Afrika. Og av de to igjen er det Afrika som lider aller mest. En tredjedel av befolkningen i Afrika har ikke nok mat til å spise seg mette.
[ Dagsavisen mener: Ap i plagsom arvestrid. ]
Dette krever av vår egen regjering og verdenssamfunnet både akutt bistand nå og strukturelle endringer på sikt. Sult burde være noe som tilhørte historien i 2022.
Sultkrisen i Afrika er et resultat av væpnet konflikt, politisk ustabilitet, klimakriser, flom, tørke, vannmangel og konsekvenser av koronapandemien.
I tillegg har krigen i Ukraina forverret situasjonen. I Somalia alene står import fra Ukraina og Russland for 90 prosent av landets hvete.
I tillegg har krigen i Ukraina forverret situasjonen. I Somalia alene står import fra Ukraina og Russland for 90 prosent av landets hvete.
Ukraina og Russland leverer samlet en tredjedel av verdens hvete, i tillegg til å være storeksportører av gjødsel. Nå er ukrainske havner stengt, mens sanksjoner mot Russland hindrer – ifølge Russland selv – mye eksport. Mangel på tilgang til begge deler rammer mange afrikanske land dobbelt.
Afrika står også overfor den verste tørken på 40 år som har forverret sultkrisen. Om ikke det var nok: Ifølge ReliefWeb har Afrikas horn hatt fire mislykkede eller dårlige regnsesonger på rad. Vannmangel betyr krise i alle tenkelige og utenkelige retninger. Magasinet Bistandsaktuelt melder for eksempel om at i deler av Nord-Kenya er det eneste vannet som er tilgjengelig, vann som står ute til husdyr. Dette vannet sprer sykdommer som diaré og rammer særlig barna hardt.
[ Kjell Werner: Mens vi venter på regn. ]
I den nye FN-rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World» er situasjonen beskrevet i klare ord: «Verden går i gal retning i arbeidet med å få en slutt på sult, matusikkerhet og underernæring i alle former»: 2,3 milliarder mennesker i verden sliter med å finne nok mat. 828 millioner sultet ved årsskiftet – noe som er mer enhver tiende verdensborger, og 150 millioner flere enn før pandemien. Bare i fjor økte antallet mennesker som sulter med 46 millioner.
2,3 milliarder mennesker i verden sliter med å finne nok mat. 828 millioner sultet ved årsskiftet – noe som er mer en hver tiende verdensborger, og 150 millioner flere enn før pandemien.
FN og andre hjelpeorganisasjoner må få akutt krisebistand i dag. Men det kan også gjøres politiske og strukturelle grep på lang sikt. Vestlige land kan ta opp igjen debatten om gjeldsslette til afrikanske land som er hardest rammet. Vi kan ta til oss ordene fra sjefen for FNs Matvareprogram David Beasley, som både krever en formidabel humanitær hjelp nå, men også ber om hjelp til handel og investeringer i de fattigste landene, slik at de bedre kan stå mot sult i neste runde.
[ Seher Aydar: Hetebølge og handlingslammelse. ]