Kommentar

Endelig kan vi si takk og farvel til prosjekt Sjögren

(Østerrike – Norge 1-0) Det å skape gråstein av gull er også en kompetanse, og i kampen Norge måtte vinne for å gå videre så vi nok en gang en kampplan fra Martin Sjögren som hemmet prestasjonene. Med ny EM-exit er det bare å levere inn adgangskortet til Ullevaal, Martin.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Med medalje som mål var det naturlig nok forventet at Norge skulle gå videre fra gruppespillet. Et tap for England var nok også forventet, selv om ingen hadde sett for seg at vi skulle få så grisebank som vi fikk i landslagets styggeste tap noensinne. Med seier mot Nord-Irland var det også forventet at dagens kamp mot Østerrike kom til å bli nøkkelduellen for å gå videre fra gruppespillet.

Østerrike overrasket alle forrige EM i 2017. Der Norge røk ut i gruppespillet uten mål og poeng, kom Østerrike seg helt til semifinalen. Norge har bedre individuelle spillere, men som vi har sett over de siste årene har Østerrike et bedre kollektiv. Duellstyrken og det kollektive forsvaret har vært Norges akilleshæl under Martin Sjögrens ledelse, og når du insisterer på å spille med en kvinne i undertall på midtbanen i hver kamp, blir det vrient.

Hold deg oppdatert. Få Oslosportens nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Altfor ofte har vi sett, spesielt i kamper mot god motstand, at laget ikke klarer å forsvare seg mot hurtig angrepsspill med gode kombinasjoner der det går raskt i lengderetningen. Vi så det mot Nederland i 7-0-tapet i fjor, vi så det mot Tyskland året før, og vi så det da Norge røk ut av VM i 2019 mot England i kvartfinalen. I mellomtiden har vi knapt møtt motstand av det kaliberet, slik at vi heller ikke har fått trent ordentlig på det som møter oss da en topp internasjonal motstander står på motsatt banehalvdel.

Det har Martin Sjögren tatt selvkritikk på underveis i mesterskapet, men det blir som så ofte før under svenskens ledelse stilt spørsmål rundt kampledelse, taktikk og disposisjoner. Det både undertegnede og veldig mange andre til stadighet undrer seg på er de hyppige posisjonsbyttene og trangen til å bruke spillere ute av posisjon, som naturlig nok svekker måten laget også opptrer på.

Norge har tre av verdens beste offensive spillere i Ada Hegerberg, Caroline Graham Hansen og Guro Reiten, og bakover på banen har vi også spillere i Barcelona, Manchester United, Chelsea, Manchester City og Arsenal. Det skal med andre ord være fullt mulig å komponere et lag som produserer bedre resultater enn det Norge har hatt de siste årene. Det å skape gråstein av gull er også en kompetanse, og i kampen Norge måtte vinne for å gå videre så vi nok en gang en kampplan som hemmet våre offensive ess og som gjorde det vanskelig for midtbanen å komme seg inn i kampen.

Du får ikke de tre essene til å skinne, hvis resten av laget ikke fungerer, og det så vi nye prov på i kampen mot Østerrike. Duellstyrken var et stort problem mot England, og det så vi igjen mot Østerrike. Vi tapte de viktige duellene på egen banehalvdel, og klarte ikke å vinne igjen ballen etter at vi tapte den. Det førte til at Østerrike stort sett hadde ballen inne på vår banehalvdel, der de norske spillerne heller ikke i denne kampen klarte å komme seg opp i motstander. Dermed vant Østerrike til stadighet andreballene og fikk slå innlegg og skape sjanser.

Ti minutter før pause kom også Østerrikes mål på akkurat det viset. Norge tapte to dueller på midten, slik at Østerrike fikk lagt inn fra midt på Norges banehalvdel. I midtforsvaret fulgte vi på ny ikke innløpet som kom, slik at Østerrikes toppscorer Nicole Billa enkelt kunne heade østerrikerne i ledelsen. Sjögrens 4-2-3-1-formasjon fungerte slik at Ingrid Syrstad Engen og Frida Maanum i toeren foran det norske forsvaret alltid var i mindretall mot Østerrikes tre på midten, og dermed aldri klarte å dekke opp for de østerrikske spillerne.

Det førte naturligvis også til at Norge ikke klarte å få etablert noe eget angrepsspill, siden vi aldri klarte å beholde ballen lenge nok til å faktisk gå i angrep. Guro Reiten, Caroline Graham Hansen og Amalie Eikeland så vi fint lite til, mens Ada Hegerberg i størst grad prøvde å få tak i klareringene fra det norske forsvaret og bidro på de mange østerrikske cornerne som kom.

Etter pause trakk Østerrike seg mer tilbake, og satset på å forsvare inn ledelsen med et kompakt og dypt press. Det ga Norge litt mer tid på ballen, og gjorde sitt til at vi kunne flytte spillet litt høyere opp i banen. Likevel gikk det nesten 70 minutter før Norge begynte å sette inn et slags press mot Østerrikes mål, og vi begynte å slå ballen ut på kantene for å slå inn på det mange anser som verdens beste spiss.

Faktum er at Norge i kampen vi måtte vinne, mot Østerrike som er ti plasser bak oss på FIFA-rankingen, ikke klarte å få ett eneste skudd på mål før det var spilt 89 minutter. Det er uforklarlig og nesten kriminelt hvor lite Martin Sjögren har fått ut av de spillerne han har med seg til England, og selv om det tross alt er fremgang fra EM i 2017 der det verken ble mål eller poeng, er det så langt unna godt nok at det bare er for Martin Sjögren å levere inn adgangskortet til Ullevaal og ta med seg sin hatt og frakk og overlate jobben til noen som faktisk prøver å få det beste ut landslaget.

---

Kampfakta:

EM-sluttspillet fotball kvinner i England fredag, gruppe A i Falmer:

Østerrike – Norge 1-0 (1-0)

Brighton & Hove Community Stadium

Mål: 1-0 Nicole Billa (37).

Dommer: Kateryna Monzul, Ukraina.

Gult kort: Julia Hickelsberger-Füller (20), Carina Wenninger (45), Østerrike.

Lagene:

Norge (4-4-1-1): Guro Pettersen – Tuva Hansen, Maren Mjelde, Guro Bergsvand, Julie Blakstad (Sophie Román Haug fra 82.) – Amalie Eikeland (Celine Bizet Ildhusøy, fra 65.), Frida Maanum (Vilde Bøe Risa fra 86.), Ingrid Syrstad Engen, Guro Reiten – Caroline Graham Hansen – Ada Hegerberg.

Ubenyttede reserver: Sunniva Skoglund, Aurora Mikalsen – Anja Sønstevold, Maria Thorisdottir, Karina Sævik, Thea Bjelde, Elisabeth Terland, Synne Skinnes Hansen, Anna Jøsendal.

Østerrike (4-1-4-1): Manuela Zinsberger – Laura Wienroither, Carina Wenninger, Viki Schnaderbeck, Verena Hanshaw – Sarah Puntigam – Julia Hickelsberger-Füller (Lisa Makas fra 72.), Sarah Zadrazil, Laura Feiersinger, Barbara Dunst – Nicole Billa (Marina Georgieva fra 88.).

Ubenyttede reserver: Isabella Kresche, Jasmin Pal – Celina Degen, Annabel Schasching, Katharina Schiechtl, Virginia Kirchberger, Marie Höbinger, Jasmin Eder, Stefanie Enzinger. Ikke aktuell: Katharina Naschenweng (sykdom).

---


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen