Det er juni og Pride. Regnbue-måneden. Feiring av framkjempede rettigheter og frihet. Stolthet over å være den du er, uten skam og redsel. I år er Pride ekstra omfattende, fordi det både er skeivt kulturår og det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge.
Synet på homofili utgjør et markant skille i verdisyn blant muslimer og majoriteten.
Regnbueflagg vaier fra flaggstenger og balkonger over hele landet. Pride har på noen få år blitt mainstream. Regnbuefargene er overalt, i næringslivet og på offentlige arenaer. Foran Stortinget og foran kirkene veier flagget. Det er imidlertid fortsatt noen steder du kan være ganske sikker på å ikke finne regnbuens farger, kanskje med unntak av på barns klær. Det er i landets moskeer.
Synet på homofili utgjør et markant skille i verdisyn blant muslimer og majoriteten. Generelt er holdninger til skeive kanskje den største verdikløften i verden. I den vestlige delen av verden, og særlig i Nord-Europa, har det funnet sted en rask verdiendring, hvor opp mot 80-90% av befolkningen mener homofili må aksepteres i samfunnet. For bare 40 år siden mente halvparten av befolkningen i Norge at homofili aldri kunne rettferdiggjøres. I 2008 var det bare 12 % av Norges befolkning som mente det samme. I dag er oppslutningen rundt skeives rettigheter sterk og bred i hele Skandinavia.
[ Lars West Johnsen: For Rødt er angrep det beste forsvar, men krig vil de ikke snakke om. ]
I asiatiske land med muslimsk majoritet har tilsvarende høye andeler av befolkningen, mellom 80 og 90 %, negativ innstilling til at samfunnet skal akseptere homofili. I afrikanske land, både kristne og muslimske, er andelen negative enda høyere.
På verdensbasis er religion, konservativ religion i særdeleshet, er en av de mest avgjørende faktorene for negative holdninger til homofili. Studier viser at høy grad av negativitet mot homofili henger tett sammen med høy grad av religiøsitet. Forskning fra europeiske land viser at muslimer utmerker seg som spesielt negative til homofili, sammenlignet med andre minoritetsgrupper.
I Norge er det samtidig viktig å ha med seg at endringene i en mer tolerant retning også går relativt raskt blant muslimer. I en større undersøkelse blant elever på videregående skole i Oslo og omegn med familiebakgrunn fra Midtøsten og Afrika, svarer over halvparten at de tror foreldrene mener homofili aldri er ok. Blant ungdom oppvokst i Norge, med samme familiebakgrunn, svarer omtrent en av fire at homofili aldri er ok. Det er fortsatt et veldig høyt tall, sammenlignet med kun 3 % med samme holdning blant elever med majoritetsbakgrunn. Men det er også en stor forskjell fra hva de antar dere foreldre mener, og ikke minst også hva som ifølge World Value Survey er gjeldende svært utbredte negative holdninger i foreldrenes opprinnelsesland. Blant elever født i Norge med foreldre fra Asia, Afrika og Midtøsten, svarer flertallet av homofili er ok i alle tilfeller.
Sosiolog Erika Braanen Sterri har spesifikt sett på hvordan holdninger til homofili blant ungdom med innvandrerbakgrunn endres i en mer aksepterende retning. Hun peker blant annet på påvirkning fra jevnaldrende, for eksempel i skolesammenheng, som en betydningsfull faktor for endring. Den sterke sammenhengen mellom grad av religiøsitet og aksept for homofili, kommer også tydelig fram i tallene Braanen Sterri analyserer. Elever som svarer at religion er svært viktig, er samtidig mindre aksepterende for homofili.
[ Hannah Gitmark: Unge mister troen på fremtiden. Vi må unngå at de også mister troen på demokratiet. ]
Hvordan oppleves så den omfattende markeringen av Pride for norske muslimer? For skeive muslimer er det mildt sagt uhyre krevende å stå i kryssilden mellom så motsetningsfulle normer og risikoen for å møte diskriminering fra så mange hold, både fra muslimer, fra det skeive miljøet og fra storsamfunnet. Mange lever dobbelt- og trippelliv. Mange sliter med skamfølelse og frykt for å bli oppdaget. Flere og flere lever åpent og møter aksept.
For mange konservative muslimer oppleves normaliseringen av Pride truende. Det er en frykt for at religionen skal «utvannes» og at familieverdier skal gå tapt, hvis aksept for homofili og kjønnsmangfold vinner fram. Stadig flere tar også høyt til orde for toleranse og argumenterer for liberale posisjoner ut fra en prinsipiell rettighetstenkning. Det er imidlertid lite debatt rundt selve den islamske teologien og homofili. Det er langt på vei tabubelagt, og selv de mer reformorienterte stemmene i Norge bruker i liten grad religiøs argumentasjon når det kommer til homofiles rettigheter og aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Til forskjell fra for eksempel diskusjonene rundt likestilling mellom menn og kvinner, hvor referanser til islamske kilder er mer vanlig.
En betraktning jeg gjort meg i forbindelse med årets Pride, er at den offentlige motstanden mot Pride fra deler av storsamfunnet har inspirert til større åpen motstand mot Pride blant muslimske foreldre. Det er særlig debattene om hvilken rolle Pride skal ha i barnehager og skoler, som har skapt engasjement på muslimske debattforumer på sosiale medier. Det kan høres ut som en floskel, men jeg mener oppriktig at tettere og mer dialog er veien å gå. Både mellom hjem og skole, og mellom muslimske miljøer og skeive organisasjoner. Verdimotsetningene vil antakelig ikke forsvinne helt og det er nødvendigvis ikke et mål i seg selv. Men forståelsen for det mellommenneskelige kan alltid styrkes og ta mer plass. For å bli gode på toleranse, må vi ha rom for at vi mennesker er ulike. Uten å gå på akkord med menneskeverdet.
