Da jeg var tjue, skrev jeg et rasende leserinnlegg i Aftenposten om den Italienske kleskjeden Brandy Melville – som var populær blant jenter på min alder. Kjeden hevdet – og hevder fortsatt, at klærne deres er «one-size», når de egentlig bare er «ekstra small».
Med andre ord: Lykke til med å få en bukse derfra over kneet om du er normalvektig og forbi puberteten.
Greia var bare at jeg, til tross for å ta offentlig avstand fra butikken, fortsatte å handle bitte små gensere derfra. Det skrev jeg selvsagt aldri noe leserinnlegg om. Jeg skammet meg over at jeg innerst inne ville bli identifisert med drømmejenta som bare gikk i nette klær – og som kunne handle der vennene mine handlet.
Jeg slutta å handle der, men det var fordi jeg fikk hofter – ikke fordi jeg fikk ryggrad.
[ – Hva betyr vel risikoen for tarminflammasjon hos barna hvis Tine får mer penger i kassa? ]
Butikken vant Gullbarbie i år, prisen «Press» og «Redd Barna» gir til de som er best til å få ungdom til å føle seg verst, stemt fram av ungdommen selv. Og det med god grunn. Kjeden har bare vist seg å være mer og mer råtten.
I tillegg til de små størrelsene, kom det i høst en artikkel i Business Insider som hevdet at kleskjeden kun ansatte tynne, hvite og pene ungdommer og kvinner. Noen år tidligere avslørte Universitas at butikken også tok bilder av de kvinnelige ansatte som ble sendt til hovedkontoret. Det var også forventet av de ansatte å gå i kjedens klær på jobb – selv om klærne ifølge en av dem «ikke alltid passet mannekengene engang».
Nå har Brandy Melville nok en gang vakt oppsikt, etter at de la ut en annonse om at de «søkte etter babes» til å jobbe i butikkene sine, og ba søkere legge ved bilde og Instagram-profil. Trikset til kjeden er å feie kritikken under teppet, ved å la være å svare på den. De er kjent for å ha lang kø utenfor butikkene sine i Oslo. Og køen fortsetter.
Da jeg leste om dette fem år senere, tenkte jeg: Det er til dels min feil.
[ Fettaktivist: – Jeg tror mange føler at jeg ikke spiller etter reglene (+) ]
Nå mener jeg selvsagt ikke at de som gir etter for kyniske kjeder som Brandy Melville er fæle. Men jeg tror ikke jeg er alene om å vite hva jeg mener er rett, men likevel knekke under presset om å leve opp til et ideal.
Denne dobbeltheten er interessant i seg selv. På den ene siden er unge i dag frittalende og engasjerte. Kropps- og skjønnhetsideal er gjennomsnakket. Modellene vi ser i reklamene blir mer og mer mangfoldige, samtidig som filtrene på sosiale medier blir mer og mer realistiske.
De aller fleste lever i en dobbelthet, og før vi klarer å sette ord på den, tror jeg den forblir.
For det finnes piller for tykkere hår, filter som endrer ansiktsstrukturen din helt realistisk, og tusen idealer om hvordan du burde se ut og fremstille deg selv. Men få vil være en som blir påvirket av det. På den måten rives man mellom den man har lyst til å være, og de tusen, millionene av inntrykk og markedskrefter som sverger på at du vil bli tynnere og lykkeligere om du gir dem litt av pengene dine.
[ – Hva vil jeg egentlig bruke penger på? Hvordan er det jeg vil leve? ]
Unge sliter med selvbildet. En rapport fra 2018 tydeliggjør det: 59 prosent av jenter og 23 prosent av gutter føler på et kroppspress i hverdagen. 43 prosent av jenter og 16 prosent av gutter er misfornøyd med egen kropp, og 68 prosent av jenter og 52 prosent av gutter vil endre på noe ved utseendet.
Vi er kanskje halvveis forbi dramatisk retusjering og «glossy» reklameplakater fra 2000-tallet. Men markedsføringen har ikke blitt snillere. Bare smartere. De selger en idé som de insisterer på at finnes. Men når du selger klær som er for små til en utkledningsdukke, sier det jo sitt.
Det er en løgn.
Vi kan starte med å akseptere den. Jeg så at det var galt å utgi bitte små klær for å være for alle, men jeg var også tjue år og ville gjerne være som idealet Brandy Melville solgte til meg. Jeg ville identifisere meg som en slank, attraktiv «babe», for det var det jeg hadde blitt fortalt at kom til å gjøre meg lykkelig.
Og kanskje du er sånn selv. At du snakket høyt om å elske kroppen din, men legger ut bilde på Instagram hvor magen er trukket inn. At du er opptatt av å være naturlig, men stirrer på deg selv med tiktok-filter som får deg til å se ut som Kim Kardashian.
Det har i alle fall jeg gjort.
Mange føler seg nok unormale når dobbeltheten slår inn. Skammer oss over den. «Her går jeg og snakker om at alle må få være som de er, men har bare lyst til å være slank.» Jeg tror vi kan bli sterkere sammen, hvis vi er ærlige om hvordan presset påvirker oss. Da kan vi kanskje le litt av de absurde små klærne til Brandy Melville, og ha et bedre utgangspunkt til å handle etter det vi tror på – ikke etter dem som prøver å utnytte vår usikkerhet.