Nyheter

Advarer mot kakaomelk på skolen: – Hva betyr vel risikoen for tarminflammasjon hos barna hvis Tine får mer penger i kassa?

Kostholdseksperter slår alarm om tilsetningstoffet karragenan, som blant annet finnes i Tines nest mest populære skolemelk.

Rundt 15 prosent av befolkningen er rammet av en tarmsykdom, som irritabelt tarmsyndrom (IBS), men de medisinske fagmiljøene har ikke svaret på hva dette skyldes. Både forskere og småbarnsforeldre advarer mot det populære tilsetningsstoffet karragenan, som blant annet Tine bruker i kakaomelken i skolemelkordningen.

«Karragenan», også kalt «E407», finner du i ingredienslista til en rekke produkter i dagligvarebutikkene, som iskremer, desserter, syltetøy, rislunsj og til og med kokt skinke, leverpostei og en type bacon.

De siste årene har tilsetningsstoffet mottatt kritikk fra flere kostholdseksperter, som henviser til nyere studier der tilsetningsstoffet knyttes til utvikling av betennelser i tarmen.

Nå går også gründer av kostholdsportalen Barnematbyen, Maja Skogstad, ut og ber foreldre om å ikke kjøpe produktet «lettmelk med kakao», etter at hun oppdaget karragenan i innholdslista.

3 av 4 skoler i Norge er en del av skolemelkordningen, og foruten vanlig lettmelk, er kakaomelka ifølge Tine deres mest populære produkt blant skoleelevene.

Selv om foreldrene velger hvilke produkter barnet sitt skal få til skolemåltidet, er det opp til skolene å vurdere hvilke av Tines alternativer de vil elevene skal kunne velge mellom. Maja Skogstad ber også foreldre om å sender en mail til rektor og be om å ta kakaomelka ut av programmet.

Lettmelk med kakao.

Ny forskning

Karragenan er en rødalge som blant annet bidrar til å gjøre matvareprodukter mer tyktflytende og stabile.

Selv om stoffet er godkjent for bruk i matindustrien, er det ikke faglig enighet om hvorvidt stoffet er trygt.

Dyrestudier har vist at karragenan kan fremkalle betennelse i tarmen, slik som hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og irritabel tarmsyndrom (IBS)

To mindre nyere studier konkluderer med at eksponering for karragenan, selv i lavere mengder enn normal eksponering fra kost, kan bidra til å utløse tilbakefall hos personer med inflammatorisk tarmsykdom. Ved fravær av karragenan i kosten var det imidlertid ingen av deltakerne som hadde tilbakefall gjennom det året studien varte.

– Hva betyr vel risikoen for tarminflammasjon hos barna hvis Tine får mer penger i kassa? Dette synes jeg er uansvarlig av dem. Dette stoffet kan de fint fjerne uten at det går ut over mattryggheten, mener Maja Skogstad.

Maja Skogstad har master i ernæring og regarer kraftig på Tines bruk av stoffet karragenan i produsentens nye kakaomelk.

Har startet opprop

Seniorrådgiver i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF), Arne Schatten, opplyser at de også har hatt møter med Tine om karragenan for et år tilbake.

– Derfor er det ekstra skuffende at de fremdeles tilsetter karragenan når de sitter med informasjonen vi og flere ernæringseksperter har delt med dem, sier han.

Det er ikke bare Tine foreningen har hatt kontakt med.

– Nesten alle våre medlemmer er provosert over at karragenan fremdeles finnes i Tines produkter og vi har satt i gang et opprop, forteller han.

Seniorrådgiver i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF), Arne Shatten sier at de er mange av deres medlemmer opprørte.

Tester alternativer

Anne Marie Skjølsvik, klinisk ernæringsfysiolog i Tine, sier at Tine ønsker å fase ut karragenan i flere av produktene sine, men ikke nødvendigvis alle.

– Det kan være et mål på sikt, men det er et komplekst bilde vi må forholde oss til, også med tanke på bærekraft, matsvinn og holdbarhet.

Hun sier at de for tiden tester ut produkter uten karragenan. Nylig lanserte de en karragenan-fri sjokolademelk, men dette er et sesongprodukt.

– Vi tar tilbakemeldingene fra forbrukerne på alvor, og prioriterer å finne erstatninger for kakaomelka i skolemelkordningen, så snart vi er sikre på at løsningen uten karragenan er tilstrekkelig.

Skjølsvik forklarer at tilsetningsstoffet karragenan er en stabilisator i kakaomelka deres, som er nødvendig for at kakaoen blir blandet tilstrekkelig med melka.

– Er det ikke løselig med at forbrukeren kan riste melka i stedet?

– Det er dessverre ikke så enkelt, og det handler om vår produksjonsprosess. For å sikre at kakaomelka blir lik i hver kartong må vi ha en stabilisator i tanken der melk og kakao blandes. Hvis ikke vil kakaoen synke til bunns og blandingsforholdene ved tapping bli ulikt fra kartong til kartong. Vi kan ikke riste en 10.000 liters tank.

– Dere har vært kjent med forskning som viser skadelige effekter av karragenan i noen år nå, hvorfor stanser dere ikke produksjonen inntil dere vet mer?

– Som produsent følger vi nøye med på ny forskning og arbeidet EU gjør med risikovurderinger, men det er viktig for oss å påpeke at karragenan er vurdert som trygt av Mattilsynet. Det kan ikke være opp til hver enkelt produsent å vurdere tryggheten til enkelte ingredienser.

Anne Marie Skjølsvik, klinisk ernæringsfysiolog i Tine.

– Ikke forbrukernes ansvar

Marit Kolby, matviter og ernæringsbiolog, har over en lengre periode hatt møter med dagligvarekjedene Rema 1000 og Coop samt produsentene Tine, Orkla og Nortura om bruken av karragenan og andre problematiske konsistensmidler. Coop har, som eneste kjede, stilt seg positive til å kutte bruken av stoffene.

Hun mener produsentene driver med ansvarsfraskrivelse når de henviser til at Mattilsynet har godkjent karragenan i matvarer, som argument for å ikke stanse produksjonen mens de utreder alternativer til tilsetningsstoffet.

– Det er mange år siden vi ble klar over de problematiske effektene av karragenan. At Mattilsynet ikke tar affære er ingen unnskyldning for at produsentene ikke tar ansvar og er føre var. Det ansvaret skal jo ikke ligge på forbrukerne?

Hun påpeker også at det finnes en sjokomelk på markedet uten karragenan, Cocio Classic sjokolademelk.

I tillegg til karragenans kobling til utvikling av tarmsykdommer, mener hun de negative effektene kan gjelde enda flere.

– Man ser også risikofaktorer for utvikling av diabetes type 2.

Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og jobber som høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole.

---

Fakta

  • Skolemelkordningen er landsdekkende, og til stede på 3 av 4 skoler i Norge.
  • Tine lanserte skolemelk med smak i 2002. Bakgrunnen var at undersøkelser viste at hvert tredje barn drakk saft til skolemåltidet. Sammen med statens råd for ernæring ble det vurdert at det skulle tilbys melk med smak for å bidra til at skoleelevene fikk tilbud om drikke med kalsium og jod, som er viktige for skjelettet og hjernens funksjon.
  • Barn på skolen kan i dag velge hvilke av Tines produkter de vil ha i løpet av uka, men det er opp til skolene å vurdere hvilke produkter elevene kan velge mellom.
  • Tine gir ikke ut salgsstatistikk, og opplyser dermed ikke om hvor mange barn som i løpet av uka får kakaomelk i skolemelkordningen, men opplyser om at utenom vanlig lettmelk er lettmelk med kakao det mest populære produktet på skolene.

---

Saken fortsetter under videoen

Forholder seg til EU-regler

Maja Skogstad er ikke fornøyd med svaret til Tine.

– Tine prøver å ro seg unna med å støtte seg på et regelverk som ikke er godt nok. Det er ansvarsfraskrivelse. Tine som produsent når ut til en stor barnegruppe med direkte kostholdstiltak og har et større ansvar for folkehelsa.

Mattilsynet forholder seg generelt til EFSAs risikovurderinger, og er med i EUs arbeid med å håndtere tilsetningsstoffer i mat.

EFSA sendte i 2018 ut en «call for data», der de ba om mer forskningsdata på karragenan. Datainnhentingarbeidet avsluttes ved slutten av året. Basert på nye innkomne data vil EFSA gjennomføre en ny risikovurdering.

EU-kommisjonen skal oppdatere regelverket på E407 innen fem år etter offentliggjøring av resultatene.

Cecilie Svenning, seniorrådgiver hos seksjon for kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, understreker at det i 2018 har blitt gjennomført en risikovurdering, som konkluderte med at det ikke var mulig å se noen umiddelbar fare knyttet til karragenan.

– Dere forholder dere til EU-regler, men dere har mulighet til å sette strengere nasjonale regler. Hvorfor gjøres ikke dette når det gjelder omstridte tilsetningsstoffer som karragenan?

– Mattilsynet sitter ikke med kompetansen til å vurdere om forskningen som foreligger er betydelig nok til å utløse en praksisendring. Det er EFSA som skal gjøre disse vurderingene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen