Torsdag behandler Stortinget et forslag om at grensen for selvbestemt abort skal utvides til 18 uker, fra dagens 12. Det forslaget kommer til å falle. Men det betyr ikke at kampen er over. Den er bare så vidt i gang.
Onsdag la helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) fram de første nyhetene om et nytt utvalg som skal utrede abortloven. Sammensetningen av hele utvalget blir kjent før sommeren. Men allerede nå gir mandatet utvalget skal jobbe ut fra, en tydelig pekepinn om hva som er i vente. Det gjør også komitéinnstillingen fra helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, som danner grunnlaget for torsdagens debatt i salen.
[ Dagsavisen mener: Riktig innhold, feil form fra LO om SV ]
La oss ta Kjerkols lekkasjer om utvalget først. Der er det tre interessante ting å merke seg: For det første skal utvalget ledes av en helsejurist; Kari Sønderland. Det gir en pekepinn om at lovendringer vil være en helt sentral del av utvalgets arbeid. For det andre skal utvalget både vurdere et alternativ til dagens abortnemnder, og et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides, uten nemnder eller lignende strukturer i det hele tatt. For det tredje legges det opp til omkamp om Solberg-regjeringens innskrenkinger i abortloven, når utvalget skal vurdere reglene om fosterantallsreduksjoner (såkalt tvillingabort).
Kommentaren fortsetter under videoen
Når utvalget skal utrede både et alternativ til nemnder og full selvbestemmelse fram til uke 18, er det duket for flere omkamper. Ap-leder Jonas Gahr Støre tapte denne saken på Aps landsmøte i fjor. Han ville ha et alternativ til nemnder. Flere Ap-kvinner, deriblant Kjerkol, var sterkt uenige og ville ha full selvbestemmelse. Men seieren på landsmøtet overlevde ikke regjeringsforhandlingene på Hurdal mellom Sp og Ap. Senterpartiet mente, som Støre, at det er behov for en gjennomgang arbeidsmåten til nemndene, deres rolle og navn – men de ville beholde dem i en eller annen form. I stedet ble Sp og Ap enige om at det skulle settes ned et utvalg. Det skjer altså nå.
Det er den neste setningen i Hurdalsplattformen som vil skape den politiske spenningen framover: «Regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven».
Med det er vi framme ved komitéinnstillingen som danner grunnlaget for torsdagens debatt, der Stortinget skal diskutere et forslag om å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Forslaget vil bli stemt ned, men en samlet komité peker på at i 2020 var det 394 kvinner som søkte om abort i perioden mellom uke 12 og uke 18. Av disse var det to – 2 – som fikk avslag i nemnd. Den opplysningen er tankevekkende. Hva er egentlig poenget med nemndene når dette er sakens fakta?
De ulike mindretallsmerknadene til saken viser at SV, Ap og Rødt støtter Venstres forslag om å avvikle nemndene før uke 18. Miljøpartiet de Grønne har også vedtatt 18 uker på sitt landsmøte. Disse partiene har 80 mandater til sammen. 85 gir flertall. Dermed står det om fem stemmer fra de andre partiene. Frp varsler allerede nå at de kommer til å stille sine representanter fritt. Senterpartiet, som også er delt, kommer til å gjøre det samme. Sannsynligvis ender Høyre på samme konklusjon, men det er ikke ventet at særlig mange av Høyres representanter, kanskje bare et par, vil gå inn for 18 uker. For å gjøre det enda mer spennende, skal alle partiene ha landsmøter i 2023, altså før saken kommer til behandling i Stortinget.
Internt i regjeringen har torsdagens votering om selvbestemt abort til uke 18 gjort at Ap har kunnet legge press bak kravet om at dette spørsmålet skal utredes av regjeringens utvalg, selv om det ikke er nevnt i Hurdalsplattformen. På den annen side har de i Sp som er skeptiske, kjøpt seg tid. Mye kan skje på halvannet år.
Men allerede nå kan vi slå fast at abortsaken, som alltid, deler Stortinget i to, og at det til slutt kanskje bare er tilfeldigheter som utgjør utfallet.
