Det hører til absolutte sjeldenhetene at utenforstående får tale til Stortinget. Talerstolen på Stortinget skal være forbeholdt norske folkevalgte. Bare ved to tidligere anledninger har det skjedd. Ved markeringen av 200-årsjubileet i 2014 og da Winston Churchill gjestet Oslo etter krigen. Ukrainas president føyer seg derfor inn i en svært kort, men historisk rekke. Det illustrerer godt hvilke tider Europa og vi nå gjennomlever.
Han har lyktes med å gjøre sin kamp til vår kamp
En respektfull høytidelighet preget Stortinget. Stemninga var helt spesiell. Det lå et helt uvanlig alvor i lufta. En fullsatt stortingssal og et fullsatt galleri med pressefolk ventet på den heltemodige presidenten som i fem uker har kjempet mot russisk aggresjon.
Churchills tale til Stortinget i 1948 var en hyllest av demokratiet og parlamentets rolle. Kanskje ikke siden den britiske statsministerens store krig mot fascismen på 1940-tallet, er verdiene og institusjonene demokratiet vårt bygger på, blitt satt sånn på spissen som krigen i Ukraina nå gjør. President Zelenskyj indirekte tilstedeværelse var en sterk påminnelse om alvoret og ansvaret som ligger på våre folkevalgte representanter.
[ Lars West Johnsen: Hvorfor kjempe mot overmakten? ]
Zelenskyj kjemper en innbitt kamp for sitt folk, og har i de siste ukene henvendt seg direkte til mange av verdens parlamenter. Med bønn om hjelp. Fra én demokratisk valgt leder til en annen. Om hjelp til å kjempe imot krefter som ikke bare truer Ukrainas selvstendighet og frihet, men som også truer våre egne samfunn. Selv om våre land ikke deler grenser, så deler vi nabo, sa han om Russland. Og minnet nasjonalforsamlingen om den store russiske styrken i Arktis.
Se video: Den ukrainske byen Byshiv har blitt lagt i ruiner etter den russiske krigføringen.
Presidenten gjorde det klart hva han kjemper mot. Et regime som ikke bryr seg om menneskets ukrenkelighet og rettigheter. Et regime som vil ødelegge demokratiet. Og knuse grunnlaget for et fritt og demokratisk Europa. Vi må stå sammen for å stoppe aggresjonen til den russiske regjeringen, sa han.
En ydmyk president takket for hjelpen så langt. Tidligere på dagen var det klart at Norge bidrar med ytterligere 2000 M72-antipanservåpen til ukrainernes motstandskamp. Men han presiserte at behovet for mer hjelp var stort. Og særlig ett språklig bilde som presidenten brukte, bør norske politikere merke seg: At friheten må være like godt utstyrt som tyranniet.
[ Å se russisk ungdom i Murmansk overskrive egen historie med moderne løgner, er et vanvittig skue. ]
Mer våpen og flere sanksjoner, var bestillingen fra presidenten. Men han pekte også framover, på freden, på vår rolle som energileverandør og bidragsyter til å gjenreise Ukraina. Byer og bygninger må reises, men også traumatiserte folk og soldater trenger rehabilitering. Dette er et viktig perspektiv. Også freden må vinnes. Ukraina vil trenge vår omsorg i lang tid.
Zelenskyj hadde åpenbart gjort leksa si godt før møtet med norske folkevalgte. Han pekte på landenes historiske bånd, på vikingenes reiser i østerled, Gardariket, og det gamle Kievrikets plass i sagalitteraturen. Han fortalte om den ukrainske soldaten som var førstemann inn i Kirkenes da sovjeterne frigjorde Finnmark høsten 1944. Og ikke minst fengslet han salen med sine ord om 17. mai.
145 ukrainske barn har blitt drept så langt i krigen. Innen 17. mai kan det ha kommet tusenvis av ukrainske barn til Norge. I årets barnetog vil ukrainske barn gå sammen med de norske, og presidenten håpet å gjenskape den særnorske tradisjonen med barnetog når freden en gang kommer. Og inviterte de norske parlamentarikerne på besøk.
[ Det er like store helter på russisk side. Med motets makt. ]
Responsen fra salen var verdig og kraftfull. Stående applaus. Også fra pressen på tilskuerplass. Det korte møtet med en uvirkelig virkelighet der ute berørte alle. Flere i salen måtte tørke tårene og Trygve Slagsvold Vedums varme, strykende hånd på statsminister Jonas Gahr Støres rygg på vei ut av stortingssalen, var megetsigende for opplevelsen.
For Zelenskyj ble dagens mål nådd: Det er blitt enda vanskeligere for våre fremste politikere å motsette seg å hjelpe Ukraina. Han har lyktes med å gjøre sin kamp til vår kamp og til å skape en opplevelse av reelt skjebnefellesskap i Europa.