Kommentar

Tre OL-gull - fire mirakler

Det er ofte noen enkle historier bak OL-triumfer. Tirsdagens norske gullskred inneholdt elementer som blir evigvarende anekdoter i OL-historien.

Jørgen Graabak (i midten) med sitt andre OL-gull, åtte år etter hans første. Han flankeres av sølvvinner Jens Lurås Oftebro (t.v.) og bronsevinner japanske Akito Watabe i Zhangjiakou.
Jørgen Graabak (i midten) med sitt andre OL-gull, åtte år etter hans første. Han flankeres av sølvvinner Jens Lurås Oftebro (t.v.) og bronsevinner japanske Akito Watabe i Zhangjiakou.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Mirakel 1: Vetle Sjaastad Christiansen var avskrevet som gullkandidat for Norge da han gikk ut på sisteetappen i skiskyting. Så presterte den gulledende russeren Eduard Latypov å bomme på sine fire første skudd på siste skyting. Taperlaget vant gull. Fordi Sjaastad Christiansen traff alt. Slike sprekker som den gråtende russeren opplevde, er helt oppsiktsvekkende.

Mirakel 2: Sverre Lunde Pedersen ble livstruende skadet i en sykkelulykke i fjor høst. Utfallet kunne vært betydelig verre. Og han kunne fått varige men som i hvert fall stanset en videre idrettskarriere. Nå står han som OL-mester i lagtempo på skøyter i andre OL på rad.

Mirakel 3: Jørgen Graabak tok OL-gull i Sotsji for åtte år siden. Siden har han slitt tungt i mesterskap og har ikke vunnet en tittel siden. Han regnet med at lagkameraten Jarl Magnus Riiber skal cruise inn til OL-gull med sin 44 sekunders store ledelse på felte. Selv startet han to minutter og sju sekunder bak. Man skal ikke vinne OL under slike forutsetninger. Men så gikk lagkameraten feil. Og Graabak tok alle i spurten.

Mirakel 4: Jarl Magnus Riiber var isolert på hotellrommet sitt til mandag morgen. Så kom han ut og vant hopprennet dagen etter soleklart. I 20 minusgrader skulle han sikre gullet i langrenn, men var så ukjent på skistadion at han gikk feil. Og kroppen fortalte ham at dette skulle han neppe ha gitt seg ut på. Det var et mirakel at han kom til start og tabben hans skapte et av tidenes mest minneverdige kombinertrenn.

Når verdens beste vinteridrettsnasjon opplever slike dager, må det sorteres både i medaljehaugen og i tankerekkene. I andre land ville sølvvinnerne Mons Røisland (freestyle) og Jens Lurås Oftebro (kombinert) blitt hyllet som folkehelter. I Norge kommer de i skyggen av gullvinnerne og alle historiene foran dem.

De største idrettsøyeblikkene er drevet av forventning, regi og utvikling. Etter de to første etappene i skiskyting handlet det om Norge kanskje skulle berge en medalje. Vi lurer på hvordan Eduard Latypov har det nå. Russerne er ikke kjent for å vise utstrakt empati med idrettsfolk som mislykkes. Da får andre gjøre det. Det var Latypovs bomskudd som åpnet for norsk gulljakt.

Dette kan vi kalle synkkronskøyteløp. Peder Kongshaug (foran), Hallgeir Engebråten Sverre Lunde Pedersen på vei mot gull i Beijing tirsdag.
Dette kan vi kalle synkkronskøyteløp. Peder Kongshaug (foran), Hallgeir Engebråten Sverre Lunde Pedersen på vei mot gull i Beijing tirsdag.

Skøytesporten var den største og viktigste for noen tiår siden og det var vedtatt at Norge skulle ha gullkandidater på 5000 og 10.000 meter. I år stilte vi ikke lag på milløpet, men på den ganske ferske OL-øvelsen lagtempo er det nå bare Norge som har vunnet for menn. Vi kunne kalt det skøytesynkronløp. For det var derfor Norge vant. Ingen hadde bedre rytme og flyt. Med det største underet, Sverre Lunde Pedersen, som ankermann og eneste gjenværende fra gullaget i 2018.

I kombinert var all fokus på Jarl Magnus Riiber. Rett fra koronaisolasjon til 20 minusgrader og best i hoppbakken. Det var kanskje ikke medisinsk forsvarlig at han startet i langrennet. Han kjente at kroppen ikke virket. Så gikk han feil. Verdens beste kombinertløper misser medalje i sitt andre OL på rad. Historien vil følge ham til neste OL i Italia om fire år. Et mesterskap han allerede nå har bestemt seg for å satse på. Han evnet å smile og le etter tirsdagens flause. Beijing-lekene var ikke skapt for ham.

Norge splintret medaljestatistikken og topper nå med 12 gull foran Tysklands 8. Norge står med 26 medaljer, det samme som vi endte på i Lillehammer i 1994. Og det er enda fem konkurransedager igjen. Selv er vi ganske mette, men utøverne er det definitivt ikke.

Hvem skulle tro at Vetle Sjåstad Christiansen skulle komme alene til mål?
Hvem skulle tro at Vetle Sjåstad Christiansen skulle komme alene til mål?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS