Kommentar

Kina blir et hett tema i Glasgow

FNs forestående klimatoppmøte i Glasgow blir det største og viktigste noensinne. Blir Kina med på notene?

Kullarbeidere i Kinas beryktede «kullbelte», Datong i Shanxi-provinsen. Kina er verdens største forurenser.  Klimatoppmøtet i Glasgow neste uke er helt avhengig av å få Kina med på laget.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hold deg mest mulig innendørs», sa guiden min da jeg for mange år siden ankom byen Linfen i det nordvestlige Kina. Han så strengt på meg og pekte mot en gråsvart himmel. Byen var lenge kjent som den mest forurensede i landet, et jordisk inferno av røyk og støv. Jeg gjorde som han sa og reiste videre allerede neste dag.

Linfen ligger i Shanxi-provinsen, i Kinas beryktede «kullbelte» hvor millioner av mennesker lider av en nesten uvirkelig luftforurensning. Byen har siden mistet sin topplassering som landets verste å puste i. Andre byer har overtatt, og alle ligger i det samme halvmåneformede beltet som strekker seg fra Gansu i vest til Mandsjuria i nordøst.

Øverst på verstinglisten ligger Anyang, en by med vel fem millioner innbyggere. Norske misjonærer virket der for mindre enn hundre år siden. «Byens slanke pagoder strekker seg mot oven og er et vakkert skue», skrev en av dem i 1910. I dag domineres Anyang av to frådende kullkraftverk og talløse fabrikkpiper. Byen fikk i fjor en kraftig skrape fra sentralregjeringen på grunn av forurensningen, men som den lokale partisjefen så tydelig minnet om: «Vi kan ikke la folket fryse.»

I fjor kunne alle Kinas innbyggere glede seg over mindre luftforurensning. Årsaken var covid-19-pandemien, som tvang myndighetene til å bremse all produksjon. Nå går hjulene igjen for fullt, og de kommende månedene kan bli de verste i manns minne. Kina skal ta igjen det tapte og forventer i år en økonomisk vekst på mellom sju og åtte prosent. I det nordlige Kina kan vintrene være bitende kalde, særlig i Mandsjuria, som er nærmeste nabo til Sibir. Under slike forhold må det fyres skikkelig for å holde varmen.

Om få dager begynner FNs klimatoppmøte i Glasgow, og Kinas farlige klimastatus vil bli et hett tema. Kull står for nesten 60 prosent av Kinas kraftproduksjon, og stadig nye kullkraftverk popper opp over hele landet. Kinas utslipp av drivhusgasser er like stort som alle andre industrialiserte land til sammen. Derfor er det så viktig å få de kinesiske lederne med på laget. En løsning på de globale klimaproblemene uten Kina er rett og slett utenkelig. To andre land, USA og India, må også bidra så det monner.

Lederne i Beijing er fullt klar over at noe må gjøres. Kinesiske forskere forer dem uopphørlig med dystre tall som illustrerer situasjonens alvor. Et forskerteam ved Det kinesiske vitenskapsakademi har konkludert med at vel 30 millioner kinesere døde av luftforurensning fra 2000 til 2016. En annen studie hevder at 49.000 innbyggere i Beijing og Shanghai døde av luftforurensning i første halvår 2020. Det økonomiske tapet ble anslått til 23 milliarder amerikanske dollar. «Miljøtiltak koster, men det er enda dyrere å ikke gjøre noe», fastslo forskerne.

En løsning på de globale klimaproblemene uten Kina er rett og slett utenkelig.

—  Torbjørn Færøvik

Forurensningen rammer også Kinas naboland, ja selv den amerikanske vestkysten. Det vil si at skadelige partikler svever over Stillehavet og setter spor i for eksempel California.

USA mistet troverdighet i det globale miljøarbeidet så lenge Donald Trump satt i Det hvite hus. I stedet ble Kina hausset opp som verdensledende. Nå forsøker USA å ta igjen det tapte. Til konferansen i Glasgow kommer både president Joe Biden og 13 av hans regjeringsmedlemmer.

Bidens spesialutsending for klima og miljø, John Kerry, vil også være på plass. Kerry har de siste månedene forsøkt å overtale Kina til å sette seg mer ambisiøse klimamål. De kinesiske lederne varslet i fjor at landet ville nå en utslippstopp i 2030, for endelig å bli klimanøytralt i 2060. Mange, ikke minst i Vesten, mener at den kinesiske tidsplanen er for lite ambisiøs. Hvis Kina ikke skjerper seg, vil det bli umulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over før-industrielt nivå, sier ekspertene.

Da Kerry besøkte Kina tidlig i september, ble han møtt av en kald skulder av de kinesiske lederne. Utenriksminister Wang Yi var i det vrange hjørnet og sa at et klimasamarbeid med USA var uaktuelt så lenge det tosidige forholdet var så pass kjølig. Uttalelsen måtte oppfattes som en form for utpressing. «Jeg svarte dem at et klimasamarbeid ikke handler om ideologi, men om å redde jorden», sa Kerry etterpå.

Kina ønsker ikke å bli sett på som et land som gir etter for press. Men som et tegn på at lederne i Beijing kan være på gli, har de signalisert at landet vil fremskynde utslippstoppen noe, muligens til 2026. I forrige måned lovet president og partisjef Xi Jinping å stanse all finansiering av kullkraftverk i andre land. I så fall kan det bli bråstopp for planene om å bygge flere nye kullkraftverk i det østlige Europa.

Det hører også med at Kina satser hardt på fornybar energi som sol- og vindkraft. I fjor sto landet for 43 prosent av verdens totale installasjon av fornybar energi. Omstillingen går likevel ikke raskt nok. De siste ukene har Kina opplevd en akutt mangel på energi, særlig kull. Krisen har ført til redusert drift og permitteringer i et stort antall bedrifter. Nå har sentralregjeringen gitt kullindustrien ordre om å få opp farten og produsere enda mer. Når valget står mellom fortsatt økonomisk vekst eller høyst påkrevde miljøtiltak, velger regjeringen det første.

Millioner av kinesere ble arbeidsledige under pandemien. Lederne i Beijing er naturligvis klar over at dramatiske inngrep mot miljøsynderne vil tvinge enda flere kinesere ut i ledighet. Når en større kinesisk industribedrift stanser maskinene, mister tusener arbeidet. Mange nedstengninger kan i verste fall føre til det kineserne kaller «luan», eller kaos. Det vil si det stikk motsatte av det digitale overvåkingssamfunnet som partiledelsen tilstreber.

Dette ubehagelige faktum vil prege miljøtoppmøtet i Glasgow. Den kinesiske delegasjonen stålsetter seg nå for kritikken som vil komme, særlig fra amerikansk hold. Kerry vil insistere på at klimasaken behandles atskilt fra andre brennbare temaer. USA og de vestlige land vil også be Kina om mer detaljert informasjon om de planlagte kinesiske miljøtiltakene. «Den kinesiske delegasjonen må gi oss noe håndfast, et tydelig veikart», sier en EU-diplomat. «I motsatt fall famler vi i mørke.»

Den tidligere så reiseglade Xi Jinping velger denne gang å holde seg hjemme. Det er et dårlig tegn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen