Det har vært litt av en uke for Jonas Gahr Støre. Onsdag la han fram Hurdalsplattformen, torsdag kom han ut med en ny regjering på Slottsplassen – foran en folkemengde som må være blant de største som har møtt opp ved en sånn anledning. Så dro han videre til Statsministerens kontor og fikk nøkkelkortet til Erna Solberg før han ga henne en klem og en god bok. Fredag reiste han til Kongsberg der det som kanskje er et terrorangrep, kanskje et tragisk resultat av psykisk uhelse, kanskje noe helt annet, har tatt livet av fem mennesker.
Nå som vi har hele de politiske plattformen og lista over hvem Støre har plukket ut til å sette den ut i live, begynner det å tegne seg et tydeligere bilde av hva denne regjeringen egentlig har satt seg fore, og hva alt dette kan fortelle oss om Aps indre liv.
Selv om Giske-striden er over og den tidligere nestlederen er ute av alle sentrale verv, er mange av dem som tilhørte hans nettverk med i den nye regjeringen. Utenriksminister Anniken Huitfeldt, kunnskapsminister Tonje Brenna, helseminister Ingvild Kjerkol, kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen som statsråder, og blant andre statssekretærene Wegar Harsvik på Statsministerens kontor og Halvard Ingebrigtsen i Næringsdepartementet. På Stortinget er Eva Kristin Hansen blitt stortingspresident og Sverre Myrli visepresident. På Youngstorget leder partisekretær Kjersti Stenseng partikontoret. Mange av disse navnene finnes også i Aps sentralstyre, sammen med andre fra Giskes krets, blant dem Tore O. Sandvik.
Bildet av en regjering som er preget av Giskes gamle nettverk og som har snudd ryggen til Oslo, er en ganske upresis beskrivelse
Det er mange måter å tolke dette på. Én er å peke på at når Hadia Tajik står alene igjen som en den eneste av Aps nye statsråder som faktisk sto opp mot Giske da oppgjøret var på sitt mest intense, mens hans tidligere støttespillere finnes på alle kanter, sier det kanskje noe om hvem som egentlig vant den kampen. En annen er å si at det ville vært både umulig og urimelig å kveste et helt nettverk for én manns handlinger. Støre har et intenst ønske om å legge det hele bak seg. Han leder jo til og med regjeringen sammen med Trygve Slagsvold Vedum, som fikk hyttebesøk av Giske i sommer.
[ Nå, kjære nye ministre, er dere i gang ]
Regner man ortodoks på det, er ikke mer enn to regjeringsmedlemmer fra hovedstaden: Støre selv og Espen Barth Eide. Det er heller ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet valgte distriktene som sin foretrukne politiske kamparena da de reiste seg fra 17 prosent i januar til 26 prosent ved valget. Strategen bak denne suksessen, Kristine Kallset, er nå håndplukket av Støre som ny stabssjef på Statsministerens kontor. Det er mindre by og mer bygd i Støres Ap.
Men bildet av en regjering som er preget av Giskes gamle nettverk og som har snudd ryggen til Oslo, blir kraftig moderert og ender opp som en ganske upresis beskrivelse når vi studerer plattformen litt mer inngående og analyserer mannskapet.
La oss reise litt tilbake i tid. Hva har vært Jonas Gahr Støres konsekvente budskap gjennom hele denne valgkampen? Omtrent dette: Norge står foran enorme utfordringer. I løpet av tiåret vi er i gang med, kommer samfunnet til å måtte omstille seg grunnleggende og raskt. Det skal helst skje uten at den norske modellen rakner, uten at vi går på en økonomisk smell, uten at enkeltgrupper føler seg tilsidesatt, uten at norsk industri kollapser, uten at nye motsetninger oppstår og uten at velferdsstaten kneler.
Tre statsråder må lykkes hvis regjeringen skal lykkes: Hadia Tajik, Jan Christian Vestre og Espen Barth Eide
Hurdalsplattformen gir ikke veldig detaljerte og tidfestede oppskrifter på hvordan dette skal foregå. Men den sier desto mer om hva som skal undersøkes nærmere for å nå målene, og den har en grunnleggende optimistisk holdning til at vanskeligheter kan omskapes til muligheter. Tanken har vært at politikken til den nye regjeringen ikke kunne skrives fiks ferdig nå. Den må jobbes fram, dag for dag.
I plattformen står det at fastlandseksporten, altså alt vi selger til utlandet utenom olje og gass, skal økes med minst 50 prosent innen 2030. Klimamålet om 55 prosent kutt innen 2030 ligger fast. I tillegg har regjeringen full sysselsetting som mål, og lover en «storrengjøring i arbeidslivet for å sikre faste, hele, stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår».
[ Regjeringens sammensetning avdekker et samfunnsproblem. ]
Målene som er festet til papiret, og Støres ambisjoner, peker ut tre statsråder som må lykkes hvis regjeringen skal lykkes: Hadia Tajik, Jan Christian Vestre og Espen Barth Eide. De har ansvaret for arbeidsliv, inkludering, næringsliv, eksport, klima og miljø. Dette er tannhjulene i den store omstilingsmotoren som helst skal fungere velsmurt og uten for mye støy. Det dreier seg om kompliserte politikkområder som foregår i et samspill mellom flere offentlige nivåer, det private næringslivet, de store organisasjonene og utenlandske aktører.
Tajik, Vestre og Eide, de tre statsrådene som blir kjernetroppene i Støres omstillingsprosjekt, har aldri vært noen del av Giskes nettverk. Tvert imot. Og selv om Hadia Tajik er valgt inn fra Rogaland, og Jan Christian Vestre opprinnelig er fra Haugesund, er de bosatt i tjukkeste Olso, begge to, og har stått med begge beina trygt plantet i hovedstaden, i årevis. Espen Barth Eide er så urban og oslosk at kommentatorer i distriktsavisene konkurrerer om å komme med usaklige angrep på ham.
Støres håp er ganske sikkert at gamle motsetninger skal bli glemt og at folkene han har plukket blir et lag som jobber sammen. Noe annet ville jo vært veldig rart. Det er likevel langt fra sikkert at det ønsket blir oppfylt. Men ser man på statsrådene til Ap under ett, er det ingen tvil om at han virkelig prøver.
[ Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen ]