Kommentar

Men unnskyld, det sa du ikke, Fabian

Det var ikke dagen for å ta de harde politiske duellene. Likevel var det en som lot seg friste. Men hva angret han egentlig på da han sa han angret?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Reaksjonene kom nesten umiddelbart da innlegget til Fabian Stang, vår tidligere ordfører fra Høyre, ble postet. Han mente Jonas Gahr Støres oppfordring om at høyresiden skulle ta ansvar og bli flinkere til å heve stemmen i debatten om høyreekstremisme var et «stygt sleivspark».

Dette sa Støre: «Politikere på høyresiden må nå heve stemmen og trekke klarere grenser mot det høyreekstreme, ikke lukke øynene. Og religiøse ledere i trossamfunn må ta sitt lederansvar mot dem som lytter mer til dem. Det farlige er når vrangforestillinger normaliseres».

Men i Stangs ører var det dette: «Støre sa i realiteten at jeg og andre Høyre-politikere har et ansvar for de drap og lemlestelser terroristen begikk».

Tolkningen og det Stang leser inn i Støres ord, er nesten ikke verdt å kommentere ytterligere. Statsminister Erna Solberg, Unge Høyres Sandra Bruflot og flere av Høyres mest profilerte folk erklærte seg raskt uenig med Fabian Stang. Og så ble innlegget slettet.

Men hvorfor ble det slettet? Dette sier Fabian Stang selv til NRK:

«– Han kritiserte ved å si at vi måtte gjøre mer. Hva skulle vi gjøre mer av, var det holdningsskapende arbeid? Det har vi gjort. Var det fordi vi har en relasjon til dem? Det er usant. Jeg reagerte på det personlig. Jeg var jo ordfører i Oslo da tragedien fant sted og mener at vi da, og senere, har gjort like mye som alle andre politikere, sier Stang.

Hvorfor slettet du innlegget?

– Det var rett og slett fordi vi hadde en venninne av vår datter på besøk til middag, og det ble så mye bråk.»

Det ble så mye bråk, ja. Det ble jo det. Fabian Stang sa også til andre medier at han lyttet til Unge Høyres Sandra Bruflot, som påpekte at det er viktig at høyresiden er tydelige i debatten om ekstremisme, fordi det skal så lite til før Arbeiderpartiet-folk og AUF får reaksjoner i debatten. Det synes Fabian Stang var klokt sagt.

Og man kan jo selvsagt la det være med det. Innlegget er slettet. Gjort er gjort. Men han har faktisk ikke beklaget noe annet enn dette: «Jeg angrer på at jeg turte å si det jeg mente om det jeg oppfattet som kritikk av mine partikolleger og meg».

Han angrer på at han turte, altså. Ikke på innholdet i det han sa. At han anklaget Støre for å trampe på den unike fellesskapsforståelsen vi hadde etter 22. juli. Det er ganske harde og grove ord. Og vi vet hvilke krefter som får næring av de ordene. Det burde Fabian Stang også vite. Særlig på en dag som 22. juli.

Erna Solberg, som tidligere har fått kritikk for ikke å ta godt nok oppgjør med uttalelser fra regjeringskollegaer, kunne gått lengre i å beklage på vegne av ham. Hun nøyde seg med spinkle: «Jeg er jo ikke enig med ham i vurderingen av hva Jonas Gahr Støre har sagt.»

Det er altså så usigelig trist at vi ikke kommer videre i hvordan vi debatterer i offentlig rom. Vranglesing er polariseringens beste venn. Og en såpass grov overtolkning og reaksjon på det tidspunktet den kom, burde utløst en ordentlig beklagelse. Aller mest fra Fabian Stang selv. At han sier at innlegget ble slettet fordi han hadde besøk, er en hån. Og tonen han møter reaksjonene han fikk med, vitner om at han egentlig bare er lei seg for at han turte å si noe. Der fikk de den å kose seg med, de som hisser seg opp over såkalt politisk korrekthet i den offentlige debatten.

At det er mulig at en tidligere ordfører, som tross alt har framstått som en forsonende leder i Oslo, å opptre på denne måten, gir meg et kaldt gufs over ryggen. Og det er lite lovende for vår videre debatt om høyreekstremisme og 22. juli dersom dette skal fortsette. Vi må klare å forholde oss til hva folk faktisk sier og skriver før det rases og trykkes «send». Hvis folk skal få til det, trengs det ledere som tar mer ansvar enn det Fabian Stang har gjort det siste døgnet.

Men det er ikke for seint. Det er lov å si ordentlig unnskyld, Fabian.