Kommentar

Det må bli et klimavalg

To måneder før valget leder den rødgrønne siden klart.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Statsviteren Jørgen Bølstad har et nettsted – Estimite.com – der han regner på mulige utfall av det kommende valget. Hans sannsynlighetsberegninger er ikke oppløftende for den borgerlige siden. Sannsynligheten for flertall for de borgerlige partiene er 1,5 prosent.

Sannsynligheten for at det blir flertall ved valget for Støres regjeringsprosjekt med Ap, SV og Sp er 88,2 prosent. Muligheten for at Trygve Slagsvold Vedums drøm om en regjering av Ap og Sp skal få flertall, er 13,6 prosent. Det står i skrikende kontrast til at sannsynligheten er stor for at Sp blir valgets vinner. Partiet vil trolig kapre 16 nye stortingsmandater.

Tallene er i samsvar med velgernes ønsker. En måling i VG viste at 33 prosent av velgerne vil ha en regjering med Ap, SV og Sp. Bare 17 prosent ønsker Vedums prosjekt med Ap og Sp. 20 prosent vil ha den sittende regjeringen med Høyre, KrF og Venstre. Putter vi på Frp synker tallet til 17 prosent. Frp er ikke populært, for å si det forsiktig. I statsviter Bølstads sannsynlighetsmodell bli Frp valgets store taper. Sylvi Listhaugs parti vil tape ni stortingsmandater.

Snittet av de nasjonal meningsmålingene i juli peker klart i retning av en stor rødgrønn seier. Ikke siden Einar Gerhardsens glansperiode har venstresiden vært så mye sterkere enn den borgerlige siden. Til sammen har Ap, SV og Sp 94 stortingsmandater på snittet av målingene. Hvis Sp vil, kan en rødgrønn trepartiregjering sitte trygt stortingsperioden ut. MDG har ifølge målingene åtte mandater og Rødt har ti. Til sammen får den rødgrønne siden 112 mandater. Vi kan i så fall snakke om en total utklassing av høyresiden.

Beregninger og meningsmålinger to måneder før valget kan være som skrift i sand. Det er valgkampen og de politiske sakene som avgjør hvilke partier velgerne faller ned på. For fire år siden klarte Ap å rote bort seieren i løpet av valgkampen. Partiet satset sine kort på å bekjempe en arbeidsløshet som var på full fart ned. Denne gangen er arbeidsledigheten et sikrere kort. Den rekordhøye ledigheten er ikke borte på valgdagen 13. september.

Sosiale forskjeller ser ut til å bli en sentral sak. Forskjellene har vokst under Erna Solbergs åtte år ved makten. Under pandemien har ulikhetene kommet tydelig fram. Norge har de siste åra utviklet seg til å bli et land med tydelige klasseskiller. De 1 prosent rikeste eier 23 prosent av landets private formue. Samfunnsforskere har påvist at ulikhetene i Norge er like stor som i klassesamfunnets hjemland Storbritannia.

Rødt, SV og Ap har meget fornuftig valgt kampen mot forskjellene som sin sak. Målinger viser at velgerne er opptatt av det samme. En hovedårsak til Rødts oppsiktsvekkende framgang skyldes trolig partiets radikale politikk for å fjerne sosiale forskjeller. Rødt har ved tidligere valg ofte hatt gode målinger før valget, men gjort det dårlig på valgdagen. Denne gangen virker det som om velgergrunnlaget er mer stabilt. Bjørnar Moxnes ligger an til å gjøre et historisk valg.

Hvis de rødgrønne klarer å få kampen mot forskjells-Norge høyt på dagsordenen gjennom valgkampen, vinner de velgere. På dette området har regjeringspartiene og Frp lite å stille opp med. Erna Solbergs svakeste punkt er at landets aller rikeste er blitt stadig rikere, mens de som har lite har fått mindre.

Klima og miljø må bli en annen viktig sak i valgkampen denne gangen. Klima var også viktig for velgerne ved valget for fire år siden. Det viktigste var innvandring. Klima kom på andre plass.

I undersøkelsen av lokalvalget 2019 som kom for kort tid siden, går det fram at klima og miljø var den enkeltsaken som flest velgere sa var den mest sentrale. Unge velgere var spesielt opptatt av klimasaken, og det gjaldt særlig kvinnene. Hele 40 prosent av kvinner mellom 18 og 30 år svarte at klima og miljø var den viktigste saken for dem da de stemte i 2019.

Siden klima har vært en hovedsak for velgerne ved to valg på rad, tyder det på at klima også blir en hovedsak for velgerne ved høstens valg. Men selv om velgerne mener at klima er svært viktig, er det er ikke gitt at klimapolitikk vil prege valgkampen.

Det er først og fremst miljøpartiene MDG, SV og Venstre som ivrer for å få det viktigste spørsmålet i vår tid, klimaødeleggelsene, sentralt plassert i valgkampen. De andre partiene gir mer eller mindre blaffen. Det er veldig synd. Høstens valg fortjener å bli et klimavalg. Vi har ikke hatt det siden 1989.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Selv om velgerne mener at klima er svært viktig, er det ikke gitt at klimapolitikken vil prege valgkampen.