Valget 2021

Frykter strammere asylkurs - serverer varsko mot Ap og Sp

For å unngå slappere klimapolitikk og strengere asylpolitikk vil Audun Lysbakken kjempe beinhardt mot et alenestyre av Ap og Sp. Etter tøffe tak har SV-sjefen en liten trenerjobb som pustehull.

Havner ikke SV som motstemme i en regjering, frykter Lysbakken at en Ap/Sp-duo etter en valgseier ofte vil skape stortingsflertall med mindre asyl- og klimavennlige partnere på blå fløy.

– Det er en hovedgrunn til at jeg ikke ønsker en «sentrumsregjering» av de to. Flyktningpolitikk er et klart eksempel på hvordan Ap og Sp vil stå fritt til å hente støtte til en strammere politikk, advarer SVs leder.

Foran sensommerens valgspurt dunker han til med et løfte, også en forsmak på hva rødgrønne forhandlinger om makt også kan handle om:

– Et av våre mål for høsten er gjøre mer for asylsøkere som sitter fast i Hellas. Det er et krav vi vil ta med oss inn i forhandlingsrommet, sier han.

Ikke bare «stolleken» – her er Lysbakkens meny

Men i juli er det sommerferiedager – og pause fra «stolleken» om rødgrønt samarbeid som hyppig har skapt overskrifter om Sosialistisk Venstreparti. Like før toppolitikerne gikk inn i «hente-krefter-modus» før valgkampen snakket en avslappet SV-leder med Vårt Land blant annet om:

  • Hvorfor SVs kamp mot ulikheter egentlig er en verdikamp.
  • Om plassen kristensosialister skal ha i SV.
  • Forholdet til Knut Arild Hareide – og noe de klekket ut.

Utenfor Lysbakkens kontor har en skål med jordbær gitt tapt for varmen i korridoren og inntatt en grårød kulør. Fra Lysbakkens munn på kontoret innenfor er det frisk rød farge i ordflommen – og tydelige løfter om å rydde i norsk politikk.

Saken fortsetter under bildet

Vil snu forskjeller – og sikre klimaplan

– Hvordan vil Norge forandre seg hvis du får fire år i maktposisjon?

– På to måter: Vi vil få et vendepunkt hvor vi begynner å føre en tøff fordelingspolitikk som får forskjellene ned. For det andre kommer Norge endelig til å få en plan for å nå klimamålene, for å gi industri og næringsliv nye grønne oppgaver i stedet for fossile, erklærer han.

De siste årene har SV vært en terrier i Stortinget for å presse den borgerlige regjeringen om usosiale kutt og skattekutt for de få og rike. Mer pågående enn Ap har partiet jaget Solberg-styret med kritikk mot økende forskjeller.

– Hvorfor?

– Ulikhet opptar folk. Det viser valgundersøkelser. For mange er dette et verdispørsmål. Det handler om kvaliteten på samfunnet vi skal leve i. For mange er derfor kampen mot ulikhet et jordnært spørsmål om hvordan vi kan finne tilbake til det som gjør Norge til et godt land å leve i, svarer han.

Slik er forskjellskampen en verdikamp

– Du sier «verdispørsmål». Hvorfor mener du det?

– Fordi fordeling av makt og rikdom er grunnlaget for alt. I samfunn med store forskjeller, går det sosiale livet i oppløsning. Du kan ikke forstå den store polariseringen i mange land – aller verst i USA – uten å se den som utslag av langvarig samfunnsutvikling mot større ulikhet.

I nettopp USA har de økende forskjellene endt med mistenkeliggjøring, mangel på tillit – og altså polarisering mellom folk.

– Det er derfor ulikhetsspørsmål angår oss alle. Ulikheten setter i gang en rekke negative prosesser i samfunnet og er koblet til alle problemer i samfunnet, konkluderer han.

Vi ser bare ett tydelig felt der avstanden har økt: Sp har beveget seg bort fra oss i klimasaken

—  Audun Lysbakken, SV-leder

Har Sp og SV vokst fra hverandre?

Men hvis store mål om å rydde opp ikke bare skal ende opp i nye fire år med høyrøstet opposisjon, må SV lykkes i å få makt selv. I hele åtte år – fra 2005 til 2013 – hadde SV statsråder i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering. Det hadde også Senterpartiet, som ved årets korsvei ikke vil ha SV med.

– Hvorfor har Sp og SV vokst fra hverandre? Kanskje fordi dagens SV er rødere og mer pågående?

– Nei. Vi ser bare ett tydelig felt der avstanden har økt: Sp har beveget seg bort fra oss i klimasaken.

Saken fortsetter under bildet

SV-sjefen snakker ned «sentrumspolitikk»

– Altså det eneste som har skjedd?

– Der er det en tydelig endring, ja. Det er ingenting med SVs utvikling som egentlig har økt avstanden mellom oss og Sp. Uenigheter om diesel og innvandring ser ut til å være viktigere for Sp enn de enighetene vi har: Om utrolig viktige distriktssaker, tollvern for landbruket og styringen over lokalsykehusene. Styrer Sp alene med Ap? Da vil de møte problemer her, spår SV-lederen.

Og når SV-sjefen overfor Vårt Land omtaler den mulige maktduoen av Ap og Sp, dunker han gang på gang til med merkelappen «sentrumsregjering».

– Hva er så galt med «sentrumspolitikk»?

– Ordet er en saklig beskrivelse, forklarer han.

– Men det bør bli en ærlig debatt om hva en slik mindretallsregjering innebærer: Hele poenget for Sp med å holde oss ute, er å stå fritt til også å samarbeide med høyresiden. Det er jo det en sentrumsregjering gjør: Henter støtte fra begge sider.

Frykter allianser som strammer til

Adventstid i fjor – og SV og andre asylvennlige partier ble tatt på senga. Et fristilt FrP allierte seg med Sp og Ap. Resultatet: Et knippe uventede innstramminger i flyktningpolitikk – strammere enn selv Høyre ønsket.

Det er hendelser som dette Lysbakken mener illustrerer hvor viktig det er at partier med en alternativ flyktningpolitikk sitter rundt et regjeringsbord.

– Der gjør KrF en jobb i dag. De får kritikk fra oss når det går for dårlig, men det er nødvendig at noen i en regjering står for et annet syn. Det samme gjelder i klimapolitikken. Der kan også viktige tiltak bli svekket uten et sterkt miljøparti innenfor.

Saken fortsetter under bildet

En rekke SV-oppgjør – og en verdispagat?

Sent i april – og uro i SVs kristensosialistiske leir. Veteraner advarte mot at partiet skulle programfeste radikal utvidelse av abortloven og gi kvinnen siste ord frem til uke 22.

Men gjennom det siste tiåret har også andre verdioppgjør enn om aborts inntatt SV: Det har vært bitre runder om tidlig ultralyd og krevende debatter om forbud mot omskjæring.

I tillegg til abortrunden var årets landsmøte fattige fire stemmer fra å programfeste utredning av aktiv dødshjelp.

– SV er altså et parti i verdispagat?

– I denne typen saker har det alltid vært ulike syn internt. Posisjonen vår på den klassiske høyre/venstre-aksen er den som binder oss sammen. Men det er viktig for meg at partiet har rom for ulike syn. Sosialister kan ha veldig ulike meninger om bioteknologi. Det må være helt greit.

Var nær en dødshjelp-overraskelse. Hvorfor?

– Men hvor er SV egentlig på vei når et så betydelig mindretall ville utrede dødshjelp?

– Forslaget strakte seg til å utrede. Men det reflekterer jo – som meningsmålinger viser – at mange i landet er positive til dette. Da er det ikke unaturlig at disse også finnes i SV. Men forslaget ble nedstemt, poengterer Lysbakken, selv klar motstander av fremstøtet.

– Klassiske kristensosialister kan vel nå oppleve at rommet for dem blir mindre?

– Jeg håper ikke det. Det kristensosialistiske innslaget er sterkt og tydelig i SV, også blant mange unge. Men også blant kristne i partiet finnes ulike syn på abort og bioteknologi.

Saken fortsetter under bildet

Pleier kontakt for god verdi-tone

Lysbakken fastslår at partilederjobben i slike situasjoner må dreie seg om to ting: Følge opp det et flertall har bestemt. Og ta vare på de som er uenige. Da handler det om aktivt å vise de som har vært uenige i verdisaker at partiledelsen ser dem. Lysbakken sier han har kontakt «med partiveteraner og andre».

– Du pleier kontakt for å sikre et rom for dem?

– Ja, det er viktig for meg, svarer han.

Jeg bruker mye tid på planlegging av trening og kamper

—  Audun Lysbakken, SV-leder - og fotballtrener

«Min tro er ikke religiøs»

Selv om han fremsnakker kristensosialistenes plass, er SV ved siden av Venstre det partiet som tydeligst har arbeidet for et mer livssynsnøytral stat siste tiåret.

– Men hvis vi sier tro – hva sier du?

– Min tro er ikke religiøs. Men jeg har noen idealer og verdier jeg tror svært sterkt på. Det politiske arbeidet mitt er jo drevet av verdier jeg har sterk tro på, svarer han.

– Er politikk altoppslukende for deg?

– Det vil jeg ikke si. Det er viktig at livet også handler om andre ting, og det er en fordel med politikere som har et noenlunde vanlig liv. Familien er viktig for meg, svarer han.

Et pustehull. Det handler om fotballtrening

Der har partiet over år fått klar beskjed hver gang han ønskes gjenvalgt: Han kommer ikke til å være på reise hver kveld og helg.

– Jeg skal være en pappa som er til stede i oppveksten – og ha rom til for eksempel å være fotballtrener.

I bydelen hjemme i Oslo trener han «Gutter 12», laget sønnen hans spiller på, en bigeskjeft SV-sjefen synes er «utrolig gøy».

– Hva er det du henter – eller gir som fotballtrener?

– Det kan være en litt krevende lederoppgave dette også, men det er samtidig en kjempemulighet til å bli kjent med kompisene til sønnen min. Jeg bruker mye tid på planlegging av trening og kamper. Men så er det jo et pustehull i hverdagen. Og forhåpentligvis er jeg engasjert på en grei måte.

Saken fortsetter under bildet

Trilleturer med Hareide – noe ble norsk politikk

For noen år tilbake omtalte pressen en annen side ved Lysbakkens pappa-aktiviteter: SV-lederen gikk «trilleturer» sammen med en politikerpappa i motsatt leir: Knut Arild Hareide. Den gang var Hareide KrFs leder.

– Ja, det ble mange turer. Vi to har et veldig bra forhold, forteller Lysbakken.

– Hvor like er dere?

– Nå skal jeg passe meg for å si noe som ikke slår bra ut for ham. Men selv om det er betydelig uenighet oss imellom politisk, var det noen saker som samlet. SV og KrF var de eneste to partiene som drev frem lærernormen i valgkampen i 2017. Den ble gjennomført, det skal KrF ha. Men jeg tror også SV ville klart det. Vi hadde presseutspill sammen – og kan ta æren sammen.

– Klekket ut på trilletur?

– Om ikke helt konkret der, var det absolutt en sak vi jobbet sammen om.

Saken fortsetter under videoen

Rød konkurrent spiser seg innpå

De siste fire årene har røde lyden fra opposisjonen i Stortinget vært dobbel: Rødt har i stortingsperioden vokst seg til en utfordrende konkurrent til venstre for SV.

– Hva er det SV ikke har fått til, siden Rødt rykker frem?

– Jeg har ikke noe behov for å si noe negativt om Rødt, vi har ulike roller. Det er jo sånn at skal vi ha en rødgrønn regjering, må jo også noen sitte i den. Synet på regjering er en forskjell. Dessuten vektlegger SV miljøsaker mer.

Overraskelsen som kommentatorer ikke ser

– Men SV burde vel ha unngått Rødts vekst?

– Det blir i hvert fall rart å si at andre partier burde vært unngått. At både Rødt og SV har gått frem viser jo også hvor sterk venstredreiningen i folket egentlig er.

Der trekker en ivrig Lysbakken frem et eksempel – og rister i politiske kommentatorer:

– Sps vekst har fått enorm oppmerksomhet og er blitt definerende for hvordan norsk politikk snakkes om. Men sannheten er jo at den kraften som nå ligger bak SV og Rødt – og delvis MDG – jo er like sterk i oppslutning. Det er få kommentatorer som spør seg: Hvorfor skjer dette?

Saken fortsetter under bildet

Var nedslitt – hvorfor nå igjen?

Etter forrige gang SV hadde regjeringsmakt, kunne det gått helt galt. Etter åtte regjeringsår fikk et nedslitt SV bare 4,1 prosent ved 2013-valget. Det bar så vidt over sperregrensen. For et parti fullt av brennende sjeler hadde kompromisser i regjering vært for tøffe.

– Hva er da så forlokkende for SV med en ny runde regjeringsmakt?

– Vi har da lært ganske mye og er bedre rustet. SV er i dag noe så unikt som et radikalt venstreparti, med masse styringserfaring. Det finnes ikke så mange slike i Europa. Det er jo ikke så mye vits å drive med politikk om du ikke har tenkt å få til noe, svarer Audun Lysbakken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


4 spørsmål

– Hva har vært din viktigste politiske seier den siste perioden?

– At vi denne sesjonen fikk brutt opp handlingslammelse og stillstand om pensjon. Vi gjorde noe utradisjonelt: Samarbeidet med Siv Jensen og Jan Davidsen. Et felles forslag fra meg og Jensen fikk på plass nytt reguleringssystem, et løft for minstepensjon og kompensasjon for dårlig oppgjør til pensjonister.

– Hvilken av dine egenskaper får du mest bruk for fram mot valget?

– Jeg har et veldig godt sovehjerte. Det kommer godt med. Jeg kan sove en halvtime på flyet eller i passasjersetet i bilen.

– Hvilken av dine politiske motstandere setter du mest pris på?

– Jeg kjente veldig godt, og hadde et godt forhold til, Knut Arild Hareide, Siv Jensen og Trine Skei Grande. Etterfølgerne kjenner jeg ikke like godt, men det får jeg bruke tid på.

– Hva gjør du i sommer?

– Jeg skal hjem til Bergen, en tur til Sørlandet. Jeg og familien hører dessuten til dem som har en hytte i Sverige. Vi har ikke kunnet være der på ett og et halvt år, så vi får se på hvordan det blir.

---

Audun Lysbakken

  • Født i Bergen i 1977. Er leder og parlamentarisk leder i SV. Ble første gang innvalgt på Stortinget fra Hordaland i 2001.
  • Fra 2009 til 2012 var Lysbakken barne-, likestillings- og inkluderingsminister i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering.
  • Var i sin tid nestleder i Sosialistisk Ungdom og var i starten av rikskarrieren regnet som en del av partiets venstreside.
  • Har utgitt flere debattbøker, blant annet «Frihet sammen: En ny sosialisme for en ny tid» i 2015. Der tegnet han fremtidskurs for SV.

---





Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen.