Kommentar

Ledigheten som bekymrer

De fleste pilene peker i riktig retning, men ikke alle.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

Arbeidsledigheten går ned i takt med at pandemien blir bekjempet. Norge takler situasjonen godt. Men det er en bakside av medaljen. Nesten halvparten av de ledige har vært arbeidssøkere i over ett år. Ledigheten er størst blant dem som er mellom 20 og 40 år.

– Langtidsledigheten er dobbelt så høy som på samme tid i fjor, samt økende. Det er en trussel, sier sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon.

Han viser til at et økende utenforskap var en utfordring allerede før pandemien. Koronakrisen har forsterket denne utviklingen fordi den har truffet dem som står svakest i arbeidsmarkedet. På toppen av dette blir det stadig flere unge uføre.

Det er en bakside av medaljen.

Samfunnsforskere ved Frischsenteret la nylig fram en rapport som konkluderer med at hver tiende langtidsledig aldri mer vil få seg jobb igjen. De som sliter mest, er unge og lavtlønnede. Nordmenn med innvandrerbakgrunn og/eller lav utdanning stiller også svakt.

En stadig større del av den norske befolkningen blir fullvaksinert. Myndighetene slakker gradvis på smitteverntiltakene og situasjonen på arbeidsmarkedet er i ferd med å normaliseres. Mange permitterte er tilbake i jobb, og arbeidsledigheten har gått betydelig ned fra toppen i april 2020 da det var over 400.000 som sto uten jobb. Ved utgangen av mai var det 163.000 personer som var registrert som arbeidssøkende hos Nav. Det tilsvarer 5,8 prosent av arbeidsstyrken og er fortsatt et høyt nivå i norsk målestokk.

Men så har vi altså den urovekkende delen av statistikken. 73.400 personer har vært arbeidssøkere i mer enn ett år. Det er også verdt å merke seg at arbeidsledigheten er størst i aldersgruppen 20 til 40 år. Paradoksalt nok er det samtidig høy etterspørsel etter arbeidskraft. De siste månedene har antallet ledige stillinger vært langt høyere enn det var før pandemien. Ledige jobber og ledige hender må derfor finne hverandre. Noe av «problemet» finner vi i at utenlandsk arbeidskraft har blitt utestengt. Det gjelder eksempelvis svensker i restaurant og reiseliv, og polakker i bygg og anlegg.

Det mest bekymringsfulle er imidlertid den relativt store langtidsledigheten. Det gjelder spesielt de unge som har liten arbeidserfaring. Antallet unge uføre har blitt doblet under åtte år med Erna Solberg som statsminister. Nav-kontorene må intensivere innsatsen overfor de langtidsledige. Private bedrifter og offentlige virksomheter må også kjenne sin besøkelsestid.

Den enkelte og samfunnet har alt å tjene på at det her blir strukket ut en hjelpende hånd. Tapet blir desto større dersom vi ikke lykkes. Jo lengre man går uten jobb, jo større blir sjansene for et varig utenforskap.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen