Kommentar

Stor ståhei, for hva?

MDG har fått markere seg. Rødt har fått markere seg. Byrådet blir nesten som før. Og vannskandalen, ja, den er der jammen fortsatt.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Bente Rognan Gravklev

Oslo-redaktør i Dagsavisen

Det var jo egentlig helt umulig fra starten av. Men Høyres gruppeleder i bystyret, Anne Haabeth Rygg, fikk jo i hvert fall helga på seg til å forsøke å danne et alternativ til det rødgrønne byrådet. Søndag kom den krystallklare beskjeden om det vi egentlig visste: MDG vil ikke bli del av et borgerlig byråd. Og det var det som måtte til for at Anne Haabeth Rygg skulle kunne stable på beina et styringsdyktig alternativ til Raymonds rødgrønne gjeng. Det var håpløst, og det har nok også de borgerlige vært helt klar over. Venstres gruppeleder Hallstein Bjercke pekte umiddelbart på Raymond Johansen som videre byrådsleder. Og Anne Haabeth Rygg har sagt at hun er klar for å ta ansvar, men gjorde det tydelig fra første sekund etter kabinettsspørsmålet: Det har ikke vært noe nytt valg i Oslo. Flertallet er det samme som før.

Hva var egentlig vitsen med all ståheien i Oslo-politikken forrige uke? Det er egentlig et spørsmål som fortjener svar fra flere hold. Det er mange måter å se mistillitsdramaet på. Noen mener Rødt har ansvar for at det gikk så langt. At de har satt prinsipper framfor byens stabilitet. Andre mener at det er Lan Marie Berg og MDG som burde skånet byen for turbulensen, gjennom at Berg kunne valgt å gå av før Raymond Johansen stilte kabinettsspørsmål.

Sannheten ligger nok et sted imellom. For MDG ble det viktig å vise at byrådet står sammen, og at Lan Marie Berg ikke skulle bøye av. For Rødt ble det viktig å vise at de mente alvor, og de har reagert sterkt på påstandene om at det er en strengere justis mot Lan Marie Berg enn mot andre politikere. Begge partier har fått pepper fra ulike hold for sin stahet. Nå må de forsøke å finne sammen igjen.

Mest av alt er alt bråket et tydelig bilde på relasjonen mellom partiene på venstresida i Oslo-politikken. Forholdet mellom MDG og Rødt har skrantet over tid, og fredag erkjente Oslo Ap-leder Frode Jacobsen overfor Dagsavisen at nettopp dette må jobbes med. Det er ikke det eneste som må jobbes med. Hele Raymonds nye byråd må jobbe med tilliten. Både mellom byrådspartiene og Rødt, men også mellom byrådet og bystyret. For mistilliten og den dramatiske avgangen har ikke løst noe som helst. Fortsatt sitter Oslo med en skyhøy regning for vannet. Og ingen vil egentlig innrømme at de har gjort noe feil. Det er en situasjon som ikke er akseptabel. For vannforsyninga skal bygges, og en ny byråd fra MDG må lede prosjektet videre og sørge for at det går på skinner heretter.

Byrådet har stått fast på at de mener mistilliten mot Lan Marie Berg (MDG) er grunnløs. De har erkjent at de kunne informert om milliardsprekken på et tidligere tidspunkt. Men Lan Marie Berg var tydelig i sine avskjedsintervjuer før helga: «Det er ikke jeg eller MDG som har sørget for at det rødgrønne byrådet har falt i dag, det er det Rødt som har sørget for,» sa hun til Aftenposten torsdag. Hun understreket også at byrådet har vært enige om at det ikke har vært gjort noe galt i denne saken.

Ikke noe galt, altså.

Det er ikke så rart at det har vært etterlyst mer ydmykhet. Og den etterlysningen handler ikke om personen Berg, slik MDG har framstilt det. Prisøkningen som har gjort vannforsyningen fem milliarder dyrere enn planlagt, var vanskelig å forutse. Og vi er dessverre vant med byggeprosjekter som får en langt høyere prislapp enn forutsatt. I 2016 fikk Statsbygg evaluert kostnadsutviklingen for fire store byggeprosjekter, blant dem Nasjonalmuseet, som sprakk med 1,9 milliarder kroner. Denne rapporten konkluderte med at endringer i prosjektene som standard, tomtevalg eller endrede behov hos bruker var de store kostnadsdriverne, i tillegg til prisøkning i byggekostnader. Store byggeprosjekter blir altså til mens man går.

I 2019 gikk NRK gjennom en rekke byggeprosjekter der prisen hadde skutt i været. NRKs gjennomgang av 17 milliardprosjekter fra ulike sektorer, viste at de hadde blitt gjennomsnittlig seks ganger dyrere enn det så ut til da forslaget kom. Seniorforsker ved NTNU, Morten Welde, uttalte den gang at flere store byggeprosjekter planlegges med overoptimisme, og at prisestimatene politikerne vedtar byggingen ut fra, ofte er urealistisk lav. Det er et demokratisk problem, konkluderte forskeren med. Det har han fullstendig rett i.

Den største prisøkningen i byggeprosjektene kommer gjerne mellom idéfasen og fram til den er bearbeidet og vedtatt. Akkurat slik det har vært med vannforsyningsprosjektet i Oslo. I denne fasen er det viktig med sterk styring og at den som er ansvarlig politiker har begge hendene på rattet. Lan Marie Berg hevder at hun har hatt det. Det gjorde også Venstres Hallstein Bjercke da han måtte forsvare seg i høring om kostnadssprekken til Hovedbiblioteket i Bjørvika for seks år siden. Han ble anklaget for å være for tilbakelent, og for at han ikke sørget for å skaffe seg nok informasjon underveis, før det smalt. Han fikk ingen mistillit mot seg, men måtte erkjenne at forprosjektet kunne vært bedre. Det ble bibliotek. Og de færreste husker så mye av kostnaden.

Forskjellen på Bjercke og Berg er at Bjercke tok selvkritikk. Det har ikke Berg gjort. Dette gjør det vrient for den som skal overta byrådsposten etter henne. Opposisjonen har gjort det klinkende klart at de nå forventer en ny tone fra byrådet, og de ber om bedre informasjonsflyt. «Vi ser med bekymring på at Raymond Johansen kategorisk avfeier bystyreflertallets begrunnelse for mistillitsforslaget som grunnløs. Dette er alvorlig for tillitsforholdet mellom bystyret, som er kommunens øverste organ, og byrådet», sa Anne Haabeth Rygg mandag. Det samme sa Venstre.

Nå skal Raymond først bygge et byråd. Men før det nye byrådet skal fortsette å bygge vannforsyningsanlegg, må de jobbe hardere for å bygge bru til bystyret. Det handler ikke bare om å bedre tilliten mellom byrådet og bystyret, men også byrådet og velgerne.