Politikk

En Lan dags ferd mot samma gamle

EN SLASK I BYSTYRET: Det var tiårets mest actionfylte dag på Oslo Rådhus. Men til slutt var alt nesten som før.

Noen ganger prøver Oslo bystyre seg i fellesskap på å være skikkelig alvorlige. Alle legger ansiktene sine i alvorlige folder og leker preget. Av stundens alvor. Man snakker om hvor dramatisk situasjonen er. Ingen tar lett på mistillit. Dette er en veldig, veldig, veeeeeldig alvorlig situasjon, liksom.

I gamle dager, da bystyremøtene var i bystyresalen, så kunne man liksom hente litt gratis verdighet fra innredninga. Men på Teams er det verre.

«Det er jo helt krise» kunne vi høre Raymond Johansen mumle i bakgrunnen, da han intenst og lettere panisk prøvde å skru på kameraet på PC-en sin. Han skulle til å holde en flammende forsvarstale for sin byråd Lan Marie Nguyen Berg. Han skulle kaste seg på sverdet for Lan. Han skulle stille kabinettsspørsmål, og ofre hele byrådet for én persons politiske ære.

Men han fikk faen ikke på kameraet.

Så mens Anne Haabeth Rygg i Høyre begynte å klage om at byrådslederen fikk så lang taletid til å stille kabinettsspørsmål, begynte bompengepartiets Cecilie Lyngby å forklare byrådslederen foran hele bystyremøtet (og garantert den mest sette direktestreamen i bystyrets historie), hvordan man kunne dra en slider helt oppe i hjørnet på skjermen helt over til venstre for å få det på igjen. Eller noe sånt.

I hvert fall var alt mer eller mindre påtatt alvor for lengst børstet av de tyngede skuldrene til våre folkevalgte før Raymond kom i gang.

«Jeg går inn for landing, ordfører», sa han, omtrent seks minutter seinere. Da hadde han gått litt mer enn normalt over sin tilmålte tid, men ordføreren synes vel det ville være rart å kappe lyden på sittende byrådsleder før han hadde sagt de bevingede ord: «Et flertall for mistillitsforslaget mot henne betyr at byrådet går av.»

Og dermed gikk han inn for landing på alvor.

Etter dette tok alle partiene i bystyret ordet. På rad og rekke fortalte alle partiene om hvorfor de hadde eller ikke kunne ha tillit til byråd Berg.

Det eneste oppsiktsvekkende var vel at Høyres Eirik Lae Solberg så ut som om han faktisk satt og fulgte møtet fra Arbeiderpartiets lokaler på Youngstorget.

Diskusjonen gikk raskt og avstemninga kom fort. Alle som hadde varsla at de ville støtte mistilliten sto på mistilliten. Og dermed fikk Raymond Johansen ordet og sa at byrådet gikk av.

Men dagen var ikke akkurat ferdig ennå.

For selv om bystyremøtet foregikk på teams, så skulle det da rett over til pressekonferanser, og de foregikk i aller høyeste grad fysisk. På rekke og rad på hver side av den gigantiske Rådhushallen, sto plutselig hvert eneste partis gruppeleder foran hvert sitt dukdekkede kaffebar-bord, og som fra ingensteds var det plutselig sikkert et femtitalls journalister i salen.

Alle flokka seg først rundt Marianne Borgen. Ordføreren har jo nå et helt spesielt ansvar, for det er hun som skal peke på personen som skal bli Oslos neste byrådsleder.

Borgen kunne fortelle at hun har lagt en plan for hvordan det arbeidet skal foregå. I morgen, torsdag, skal hun innkalle hver enkelt gruppeleder i bystyret, altså alle de folka som nå sto bak hvert sitt bord med hvert sitt anstrengte smil og så misunnelig på ordføreren som hadde alle kameraene rettet mot seg. Etter samtaler med hver av dem skal hun henvende seg til gruppelederen i det partiet som ser ut til å ha størst sjanse for å danne et byråd som kan være styringsdyktig.

Akkurat dette er litt overraskende, faktisk. Det er rutine for å henvende seg til opposisjonen eller det største partiet i bystyret, fikk vi vite før helga. Men nå skal altså ordføreren snakke litt her og der og sjøl finne ut hvem som kan være styringsdyktige.


Hvis ordføreren skulle tilby Høyre byrådsledermakta først, så kunne vi risikert lange forhandlinger, usikkerhet og forvirring, og kanskje ikke ende med et nytt byråd før etter mange uker, eller kanskje måneder. Nå, med denne planen, så kan dette gå superfort. Og særlig på grunn av noe som skjedde litt seinere. Men det får vi komme tilbake til.

Etter at journalistene kollektivt hadde flokka rundt Marianne Borgen en stund, oppdaga de (eller vi, da, for å være helt ærlig), at Rødts Eivor Evenrud sto i andre enden av lokalet og blomstra. Og hun hadde kanskje noe interessant å si også? Dermed sto plutselig Marianne Borgen helt ensom og forlatt, mens alle mikrofonene flokka seg rundt Rødt-toppen.

Og mens denne snodige gruppedansen utspilte seg, prøvde fortvilede ansatte å få alle til å sette seg på stolene sine, før selveste eks-byrådsleder Raymond Johansen skulle komme inn og ta talerstolen i dagens andre pressekonferanse på nøyaktig samme sted.

Etter en god del masing satte de fleste seg ned til slutt og Raymond kunne krysse gulvet fra sitt hjørnekontor i første etasje og til talerstolen.

(Bak han kunne vi forresten skimte et lite brudefølge, som hadde valgt seg denne nokså perfekte dagen til å vie seg i hymens lenker (eller hva det nå heter), akkurat på samme dag som Raymond skulle gå av. Bra timing! Et minne for livet!)

Raymond Johansen er ikke lenger byrådsleder. Han er leder for forretningsministeriet som styrer Oslo. En som leder et ministerium må vel være en minister, så det var kanskje for første gang Raymond endelig fikk innfridd sitt gamle ønske om å være byminister i stedet for byråd.

Han fortsatte i sin tale å stå på sitt, at mistilliten var gal og at det ikke var noen grunn til å kaste byråd Berg. Men han fortalte også at han personlig hadde ringt til topper i MDG for å kjefte på dem (OK, han brukte ikke akkurat det ordet, men det var åpenbart det han mente) på grunn av utspill de hadde hatt i avisene og på sosiale medier om enkelte partier som hadde støttet mistilliten.

I løpet av en liten time hadde vi altså fått mistillit, og byrådet hadde gått på, og ordføreren hadde lagt et løp som åpenbart pekte i retning av at byen får et nytt rødgrønt byråd.

Men spørsmålet som var på alles lepper omtrent da var hvordan Rødt og MDG kunne bli venner igjen. Ville Rødt kunne støtte et nytt byråd med Lan Marie Nguyen Berg som byråd? Ville Raymond nå peke på Lan? Kunne MDG gå inn i et nytt byråd hvis de ikke fikk beholde sin frontfigur?

Raymond avklarte ikke dette, men akkurat da han sto og svarte på spørsmål fra de siste journalistene i køen, så var det plutselig blitt veldig tynt i journalistrekkene.

Grunnen? Jo, utenfor Rådhuset, mens Raymond fortsatt snakka inne, så hadde plutselig Lan Marie Nguyen Berg sin egen nokså improviserte pressekonferanse utendørs, i borggården. Der avklarte hun endelig det store spørsmålet. Hun vil ikke sitte i et nytt byråd, men i stedet drive valgkamp foran stortingsvalget. Og den siste rest av floker var herved løst opp i.

Nå er det ingen problemer. Rødt kan leve med MDG uten Lan. MDG er bestevenner med Ap, fordi Ap kasta seg på sverdet for Lan. SV står borte i hjørnet og smiler og er venner med alle.

Og så måtte alle rushe tilbake til bystyremøtet igjen.

Akkurat det blir akkurat passe pussig. Det er ingen byråd, og dermed er det ikke noen vits i å ha spørretime. Det er en masse både viktige og uviktige saker (deriblant både revidert budsjett og den forbanna reservevannforsyningssaken som ligger i bunn for alt dette surret), og bystyret er tross alt det samme som før.

Og når bystyremøte er ferdig, sånn langt utpå kvelden, er det sommerferie for bystyret. Det eneste som skal fikses er at ordføreren skal snakke litt, før hun peker på Raymond Johansen som ny byrådsleder. Så må han snakke litt, før han finner en ny byråd for miljø og samferdsel. En Lan B, om du vil.

Og så dannes et nytt byråd og det blir sikkert en finfin foto-mulighet foran rådhuset. Om det skjer før eller etter helga er ikke godt å si. Men lang tid tar det neppe. Alt ender omtrent som det var. Men det var skikkelig action i noen timer, da. Det er jo noe.

Hold deg oppdatert: Få daglig nyhetsbrev på e-post her!