Kommentar

Berg-prekenen

Oslo-byråd Lan Marie Berg har fått juling i seks år. Det er lenge å stå og se på for politikere og politi uten å bryte inn.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Lars West Johnsen

Politisk redaktør i Dagsavisen

«De siste dagene har jeg følt meg litt mindre alene», skriver MDG-byråden for Oslo i et åpenhjertig Facebook-innlegg. Pinsehelga var farget av støtteerklæringer til Lan Marie Berg etter at journalist Harald Klungtveit hadde satt sammen en bukett hat viet Berg på sosiale medier: «Jeg tror ikke folk har tatt innover seg volumet eller aggresjonsnivået nå – døgnet rundt», skrev han.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) brukte utestemme og sa at nok var nok. Ordbruken var uvanlig fra en statsråd, men hun har helt rett. Det er faen meg nok. Det har vært nok i mange år.

Å gå etter Berg er landets mest lettkjøpte oppmerksomhet.

Statsråd Bru har sikkert fått kjenne nettrollene på kroppen selv. Og det er flott at en politisk motstander rykker ut i Bergs forsvar. Selv om det strengt talt er noe seint å rykke ut med pondus når overgrepet har vart i årevis, og Brus egne partifeller i bystyret i Oslo ganske kynisk vet å gå etter Berg. Det er nemlig landets mest lettkjøpte oppmerksomhet.

Lan Marie Berg har blitt et symbol. Ikke bare på partiet sitt, som hun er den fremste eksponenten for, men på en kraft som truer det bestående. Hun parkerer bilene og tar kjøttet ut av munnen på de gamle. Hun er en fryktet revolusjonær, og med en pappa fra Vietnam, er hennes blotte vesen en provokasjon for mange. I tillegg er hun kvinne. Og hun er ung. Hun er den perfekte politiske hakkekyllingen. Totalt eksponert for usaklighet.

Facebookgruppa «Vi som er totalt imot MDG», som Klungtveit plukket hetsen fra, er langt på vei et alter for hat mot Berg. I februar nærmet gruppa seg 50.000 medlemmer. Tre måneder seinere er de blitt drøye 63.000. Veksten er heftigere enn for Miljøpartiet De Grønne. Gruppa følger pyntelig i hjulsporene til kommunikasjonsrådgiver Jarle Aabøs «Ja til bilen»-gruppe på Facebook, som lenge herjet med byråd Berg. Snikfotografering. Løgner. Latterliggjøring. Smålighet. Karakteristikker. Daglig hets. Surklende kommentarfelt. Politikere skal tåle mye, men «Ja til bilens» herjing var langt utover det akseptable.

Høsten 2019 ga Aabø og hans entourage opp. MDG og Berg gjorde et kjempevalg. Men hetsen og innsatsen hadde kostet henne dyrt. Samtidig som Aabø parkerte gruppa med 25.000 følgere, kastet Berg inn håndkleet. Den da 32 år gamle kvinnen orket ikke mer. Hun tok en time out. Legen ga henne sjukemelding. «Det er lett å føle seg dum og mislykka når man ikke føler at man strekker til», skrev hun til sine følgere.

Mye av den politiske kritikken mot Berg og hennes grønne kamerater er åpenbart legitim. Men det gjør noe med en å oppleve egne nettsteder med titusenvis av følgere som er dedikert hets mot deg selv. Ingen har styrke til å bære sånt. Ingen skal ha styrke til det.

Amnesty passer på menneskerettighetene våre. De ser på netthets som vårt største ytringsfrihetsproblem. Organisasjonen foretok for noen år siden en kartlegging som viser at to av tre kvinnelige politikere blir trakassert på nett. En undersøkelse i regi av KS fra 2019 fortalte oss at 43 prosent av lokalpolitikerne har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Mange vurderte å gi seg i lokalpolitikken.

Det har gått for langt når hat, hets og dulgte trusler blir et reelt problem for demokratiet. Ytringsfriheten hegnes om og beskyttes nettopp fordi den er en forutsetning for vårt opplyste folkestyre, men hva gjør vi når den samme friheten truer selve demokratiet? Når grumset på sosiale medier er grenseløst og får syde og boble uten at det vurderes opp mot loven, som jo setter grenser for ytringsfriheten, øker det bare i kraft og omfang.

Derfor er det så viktig at politiet i går lovet å ettergå mye av dritten som er uttrykt på sosiale medier. Men hvor har de vært mens Berg har fått bank? På seks år har MDG varslet politiet om et titall tilfeller av trusler mot henne. Fasit er én påtaleunnlatelse. En pekefinger mot gjerningspersonen med streng formaning om ikke å gjøre det igjen. Frustrasjonen er stor på Rådhuset over et passivt politi. Å kartlegge hat og trusler er i dag opp til de som rammes.

Etter seks år med åpen hets av Berg, er det faktisk tid for å få definert noen grenser. Ja, la oss få noen dommer over hva som ikke er greit å spy ut bak dekke av ytringsfrihet på sosiale medier. Vi må lære av tilfellet Berg. Mens vi venter på blålysene, er gruppa «Vi som er totalt imot MDG» satt på pause. Det haster ikke med å få den gjenåpnet.

Saken fortsetter under videoen

En pause burde opposisjonen i Rådhuset i Oslo også ta seg. Også der virker Berg å være fritt vilt. Det stilles spørsmål fra hennes proffe, politiske motstandere og kollegaer ved henne personlige egenskaper som byråd. Hennes egnethet trekkes i tvil. På et nivå som er høyst uvanlig i norsk politikk, men effekten av å gjøre det, er så stor. Kritikk av Berg er garanti for medieoppslag, medieoppslag fyrer igjen opp kommentarfeltene. Dette henger sammen. Digital gatemobb og politikk.

Før helga ble det for andre gang snakket om mistillit mot byråd Berg. Grunnlaget var syltynt da Høyre i høst krevde henne fjernet etter 15.000 brudd på arbeidsmiljøloven. Det er ingen god fasit for Berg, men det politiske håndverket var godt i oppryddingen. Nå er Høyre og de andre borgerlige igjen ivrige på å erklære mistillit til henne etter en budsjettsprekk på 40 prosent for Oslos høyst nødvendige og kostbare nye vannforsyning. Sprekken kan forklares. Bystyret er informert.

Ingen andre byråder er det varslet mistillit mot (selv om det ble hvisket om Tone Tellevik Dahl (Ap)). Og ingen på Stortinget krever Bent Høies (H) avgang etter at det i 2019 ble begått en halv million brudd på samme arbeidsmiljølov. Eller at samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) må trekke seg etter at kvikkleire i Moss dro med seg regjeringen ut i en Intercity-kostnadssprekk på 70 prosent.

Likevel hagler mistillitsytringene. Berg bør trekke seg, kommer det fra Høyre og Venstre. Det er en svært alvorlig politisk trussel. Noe sier meg at det ikke er tilfeldig at det er Berg som er mottaker. Kanskje er det ikke bare blant mobben at lista for usaklighet og personangrep er blitt farlig lav.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen