Kommentar

Med EPA-traktor skal landet bygges

Regjeringa har distriktspolitikkpanikk. Hjertet hamrer plutselig for bygda.

Regjeringa svarer på Trygve Slagsvold Vedums politiske virkelighet med utvalg og utredninger. Det kan fort bli for lite for seint. Foto: Vidar Ruud/NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi som har kjørt en del bil i Sverige, vi har sett framtida for Norge.

Foran oss på veien har det ligget alderstegne Volvoer med en varseltrekant på hekken. Lite har vi irriterte norrbaggar ant om at det er disse saktegående, køskapende farkostene med kvisete tenåringer bak rattet som skal redde bosettinga hjemme i gamle Norge.

Les også: «Det er et vedvarende politisk jordskjelv som nå rammer Norge»

Før helga leverte eksstatsråd og NHH-professor Victor Norman sin utredning om demografiutfordringer i distriktene. Kort fortalt så blir det færre og færre bosatt på den norske bygda. Jo lenger fra storby, jo færre folk. Og de få som er der, blir eldre og eldre. Noe må gjøres. Normans utvalg har kommet med noen forslag til tiltak.

Det handler om økonomi og forflytning. Det skal visst demme opp for flukten.

Ett viktig tiltak er å tillate bygdeungdommen å kjøre bil fra de er 16. I spesialtilpassede biler med begrenset hastighet, bruksområde og antall passasjerer. I Sverige, et land som er beryktet for sin mangel på nettopp distriktspolitikk, har ungdom siden 1960-tallet kunnet trekke inn under tak i ombygde biler. «Bilene» har ofte små lasteplan, fordi de opprinnelig skulle kunne brukes i landbruket.

Navnet EPA fikk doningene fra den svenske lavpriskjeden. Jeg tviler på at det har tatt særlig glans fra Stockholm, Malmö og Göteborg som livsmål for ungdommen. 60 år etter mener altså et regjeringsutvalg at dette er veien mot ei mer robust bygd i Norge.

Det er riktignok lettere å kline i en ombygd Volvo 740 enn på en moped, men er det nok til å bli boende?

Les også: Sp fosser fram på ny måling – Vedum puster Støre i nakken

EPA-traktoren er ikke det viktigste utvalget foreslår, det må innrømmes. Det er nest-viktigst. Øverst på lista over forslag det oppfordrer regjeringa til å prøve for å holde på folk der ute, er «forsøk med gratis barnehage og SFO». Det presiseres dog at «det finnes imidlertid lite kunnskap om hvilken effekt gratis barnehage og SFO har på bosetning av barnefamilier». Akkurat, så det viktigste utvalget foreslår, er det usikkert om har noen effekt. Og uten faktagrunnlag, er det åpent for spekulasjon.

Jeg har mine tvil om effekten av utvalgets instinktive fokus kun på de økonomiske faktorene.

Norman-utvalget har fått ros, og forslagene er fornuftige i sum. Det foreslås at man må rydde opp, skape orden, på bygda slik at inntrykket av forfall blir mindre. Det bes om penger til å sanere sliten og verdiløs bygningsmasse. Men utvalget undervurderer den menneskelige faktoren. Mennesker er så mye mer enn økonomien som omgir oss. Den er grunnleggende, ja, men hvor er utvalgets tanker om kulturtilbudet.

Om folkebiblioteket. Om den kommunale kinoen. Om det som forsvant. Om den utskjelte kaffe latten og kafékulturen, som unge folk faktisk er opptatt av. Urbaniteten og gleden over bykvalitetene som bor i moderne generasjoner, enten de er fra Vardø eller Kirkenær eller Bøler. X-faktoren, den som skaper gode liv, oppleves som fraværende. Det blir en høna-eller-egget-diskusjon. Kulturtilbudet kommer kanskje med folk, men kommer folk uten kultur?

Les også: «Distriktspolitikk har igjen kommet på moten»

Teknokratene i utvalget har derimot ideer om å gjøre det skattemessig mer attraktivt å leie ut i distriktene.

Men er ikke problemet at det ikke er folk som vil til bygda? Hvem skal da leie? Det er vanskelig å se at enda flere boliger på Finn.no vil trekke unge voksne til bygda. «Det må gjøres en sterkere innsats for å få et velfungerende boligmarked i distriktene for unge og eldre», skriver utvalget. Det er verdt å minne om at denne regjeringa ikke egentlig har noen boligpolitikk utover markedet.

På et mer overordnet nivå ønsker utvalget seg, noe halvhjertet, store investeringer i infrastruktur: i veier og flyplasser. «På kort sikt vil investeringer i infrastruktur slå negativt ut på statlige finanser», skriver Norman. Han vet jo at den borgerlige regjeringa helst ser at ting skal lønne seg. «At dette er tiltak som ikke kan finansieres innenfor gjeldende rammer, er imidlertid klart», kremter utvalget. Så seint som i august la et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg fram et forlag om å slanke kortbanenettverket i Norge. Færre, men større flyplasser.

Det er åpenbart ikke bra for våre mest grisgrendte strøk.

Pendelen har ikke akkurat svingt utkantstrøkas vei de siste årene, og regjeringas politikk har gitt mer fart til den. Regjeringene Solberg har vært historiske pådrivere for sentralisering med politi-, domstol- og regionreform, Konkurranseutsetting av post og jernbane slår selvsagt også dårlig ut for områder med få folk. Men med Senterpartiets barrikadestorming de siste par årene, må regjeringa finne på noe.

Les også: Ap med distriktsdiktat for rødgrønn regjering

Det må i det minste se ut som om den bryr seg om distriktene.

Den har forstått på Vedums vekst at distriktene ikke bare er et politisk haleheng, men faktisk «hot shit». Derfor skrøt Helleland av utvalget og sa som sant var da hun fikk rapporten i hånda at «desentralisert utdanning er viktig», slik utvalget påpeker. Tommere ord er knapt ytra. Høgskolene på Nesna og Sandnessjøen er nettopp besluttet nedlagt. Det ble for dyrt. Regjeringa har besluttet å innføre fritt skolevalg i regionene. Med tvang, og kunnskapsminister Guri Melby (V) har presisert at nærskoleprinsippet er dødt.

Det henger ikke på greip, som det kanskje heter i Senterpartiet.

Normans gruppe er ett av tre utvalg som skal levere sine ideer til distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland. Hun sa hun var glad for analysene hun fikk fredag. Enda gladere er hun nok for at hun gjennom de neste månedenes valgkamp kan se inn i TV-kameraene og fortelle at regjeringa tar distriktene på største mulige alvor. Og hun kan føre rapporter og utvalg som bevis.

Men utvalgene er ikke annet enn et fikenblad å gjemme seg bak. Eller kanskje mest en EPA-traktor å prøve å flykte i, fra ansvaret for over sju års politikk.

Lars West Johnsen

Lars West Johnsen

Politisk redaktør i Dagsavisen