I forrige uke deltok jeg på et møte mellom storbyene og klima- og miljøministeren for å gi innspill til den nye klimameldingen, som er rett rundt hjørnet. Dessverre velger regjeringen å legge fram en ny klimaplan helt på tampen av stortingsperioden, etter å ha laget sitt siste statsbudsjett før valget.
Det er nesten som om de håper at noen andre skal stå for gjennomføringen.
Leder: «Knut Arild Hareide har vært en stor skuffelse som samferdselsminister»
Statsbudsjettet viser i alle fall ikke noen reell vilje til å få opp farten i klimapolitikken, og det har ikke blitt bedre gjennom hestehandel på Stortinget med Frp, som mener det er langt viktigere å kutte noen prosent i alkoholavgiftene enn å kutte klimautslipp.
Klimakrisa spiller seg ut foran øynene våre.
Oktober var den varmeste oktobermåned som noen gang er målt i Europa. September i år var den varmeste som noen gang er målt i verden. Rekordene sprenges hvert eneste år, og været blir varmere, våtere og mer utrygt. I august i år ble det satt ny nedbørsrekord på Østlandet etter voldsomt styrtregn, og det ble meldt om fare for drukningsulykker i Tønsbergs sentrumsgater.
Dette er dessverre bare begynnelsen.
Les også: En annen krise kuppet nordmenns miljøbekymring på 80-tallet – kan pandemien gjøre det samme?
De neste årene vil Norge og resten av verden oppleve mer ekstremvær med mer flom og fare for oversvømmelser. Dette er bare barnemat mot de konsekvensene som allerede rammer verdens fattige, som er langt mer sårbare i en verden med varmere, våtere og villere vær.
Det er dobbelt urettferdig når vi vet at de 10 prosent rikeste i verden står for nærmere halvparten av alle klimautslipp, mens de 50 prosent fattigste i verden bare står for om lag 10 prosent. Klimakrisa rammer de uskyldige hardest. Derfor må de rike landene gå foran.
Tid er den største mangelvaren i kampen mot klimakrisa.
Vi har kun ni år på oss før verden må ha kuttet halvparten av klimautslippene hvis vi skal unngå katastrofal oppvarming. Hvert eneste tapte år er et svik mot barna våre. Hvert tapte år gjør det enda vanskeligere å bremse ødeleggelsene.
Det er ikke uten grunn at klimastreikende barn og unge roper høyt om en fremtid trygg fra klimakrisa – og om klimasolidaritet på tvers av generasjoner og landegrenser.
Likevel skryter regjeringen av å ha kuttet utslippene i Norge med noen få prosent.
Les også: Intern MDG-strid om klimasaker
Mens våre naboland har kuttet over 25 prosent av utslippene sine siden 1990, har Norge først nå begynt å komme på rett side av streken. Det går altfor sakte, og vi mangler verktøy for å øke farta.
70 prosent av verdens klimautslipp skjer i byene, og byenes rolle i å bekjempe klimakrisa har aldri vært viktigere. Hvis trenden fortsetter, vil sju av ti mennesker på jorda bo i en by. Det er også i byene våre at det er flest biler, heisekraner, gravemaskiner og produseres mest avfall. Med andre ord: Hvis vi ikke knekker koden for å leve bærekraftig i byer, så vil vi garantert mislykkes.
Overfor klima- og miljøministeren frontet jeg krav fra storbyene om en kraftigere klimapolitikk fra regjeringen som i sum vil sørge for store utslippskutt.
Vi ber om økte nasjonale klimaambisjoner.
Storbyene er enig om at vi minimum må halvere Norges utslipp innen 2030. Samtidig må regjeringa legge fram årlige klimabudsjetter, slik vi gjør i Oslo og et trettitalls norske kommuner.
Vi ber om mulighet til å innføre krav om betaling for privat parkering. Vi vet at tilgang til gratis parkering er en viktig årsak til at folk i by velger bilen til jobb eller shopping, selv om alternativer er svært gode for de fleste.
Vi ber om at staten oppfordrer kommunene til å stille krav om at private og statlige anleggsplasser drives uten fossile utslipp, slik Oslo vil gjøre. Oslo kommune har gjort våre egne byggeplasser fossil- eller utslippsfrie. Men fire av fem anleggsplasser i Oslo er statlig eller private. Vi vil derfor kreve at private og statlige anleggsplasser drives uten fossile utslipp. Regjeringen bør i klimameldingen oppfordre andre kommuner til å gjøre det samme. Hvem ønsker seg ikke byer med mindre forurensning og larm fra byggeplassene?
Vi ber om at staten stiller opp så vi kan fange CO2-utslippene fra avfallet vårt.
Les også: OUS-direktøren: – Flere har påpekt at Ullevål er et fantastisk pandemisykehus, men det er bare tull (+)
«Karbonfangst» høres kanskje kjedelig ut, men det er denne teknologien vi er avhengig av om våre barn og barnebarn skal arve en klode uten enorme klimaødeleggelser. Ved avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo står vi klare. Teknologien er testet og vi har klart å fange 90 prosent av CO2-utslippene.
I full skala ville dette kunne kuttet en femtedel av Oslos utslipp! Ikke nok med det. Dette kunne blitt starten på et nytt grønt industrieventyr. Det finnes over 450 slike anlegg, bare i Europa. Vi kunne vist verden hvordan avfall kan bli til energi nesten uten utslipp, og tatt et enormt skritt mot å gjøre Oslo til verdens første utslippsfrie storby.
Og vi ber om mulighet til å innføre nullutslippssoner, der vi kan forby fossilbiler.
Et forbud mot slike biler i deler av Oslo vil gjøre det enda mer attraktivt å velge elbil eller andre mer miljøvennlige fremkomstmidler. Det vil også gi mindre støy, og legge til rette for mer byliv. Nå venter vi bare på å endelig klarsignal fra regjeringa på å sette i gang.
I kampen mot korona har regjeringa kalt inn til en dugnad.
Les også: «Det er ikke rart høyresiden er bekymret»
På klimafeltet trenger vi også dugnadsånd, og de gode nyhetene er at flere av Norges største kommuner er ivrige etter å bidra mer. Men da trenger vi både mer støtte og mer handlingsrom. Gjennom offensiv klimainnsats og klimavennlig byutvikling kan byene være lokomotivene til et utslippsfritt samfunn.
I dette tiåret planlegger norske byer som Oslo og Bergen å bli tilnærmet utslippsfrie; dette vil bidra til om lag halvparten av de utslippsreduksjonene Norge skal oppnå innen 2030.
Regjeringens klimaregnskap viser at vi trenger mye sterkere virkemidler om vi skal nå klimamålene. For å få til det må byene og staten stå sammen om tydelig politisk lederskap og målrettede virkemidler. Storbyene står klar til dugnad. Nå trenger vi bare at staten stiller opp.
(Kronikken er endret etter publisering.)
