OUS-direktøren maner til ro om Ullevål

– Jeg forstår godt at det er en stor diskusjon og politisk debatt rundt dette prosjektet. Det skulle bare mangle, det er et av de største prosjektene på fastlandsnorge etter krigen. Det er ikke sånn at jeg forbanner debatten, jeg er glad i den. Men jeg skulle ønske at vi kunne unngå polarisering og demonisering. Det er det ikke grunnlag for etter mitt syn.

Det sier administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS) Bjørn Atle Bjørnbeth til Dagsavisen.

I februar, rett før koronapandemien slo inn for alvor, begynte han i jobben etter at den forrige direktøren Bjørn Erikstein måtte gå av som følge av mistillitt fra de ansatte og uro knytta til sykehusplanene i Oslo.

Ny sykehusstruktur

Jobben til Bjørnbeth består blant annet i å dra den enorme saken om framtidas sykehusstruktur i Oslo i havn. Helse Sør-Øst (HSØ) og Stortinget har vedtatt at Ullevål sykehus skal legges ned. I stedet skal det bygges nytt sykehus med regionfunksjoner sammen med Rikshospitalet på Gaustad og nytt lokalsykehus på Aker.

Planene har møtt sterk motstand fra tillitsvalgte, politikere og aktivister som har lagt press på helsemyndighetene for å bevare Ullevål sykehus. Bjørnbeth selv signerte et opprop i Aftenposten i 2019 sammen med en rekke andre Ullevål-ansatte, og kritiserte prosessen og uttrykte mistillit til ledelsen ved OUS.

Nå forklarer Bjørnbeth, som tidligere har vært skeptisk til planene, hvorfor konklusjonen har blitt som det har blitt. Og han svarer på de viktigste bekymringene fra Ullevål-forkjemperne, som mener sykehusplanene på Gaustad er for små, for dyre og vil føre til dårligere sykehus.

Ullevål sykehus skal legges ned. Foto: Jon Nesvold/NTB

Samlokalisering

Premisset for diskusjonen, forteller OUS-direktøren, er en erkjennelse av at det er et behov for å samlokalisere Rikshospitalet og regionfunksjonene som i dag er på Ullevål. Han sier at avstanden mellom Ullevål og Riksen ofte blir beskrevet som «jordas omkrets minus to kilometer».

– Grunnen til at vi ville samle alle høyspesialiserte funksjoner er at den største mangelfaktoren i spesialisthelsetjenesten ikke er dyrt utstyr eller arealer, men spesialister, enten det er doktorer, sykepleiere eller andre. Vi i OUS har ikke det problemet, det er mange som gjerne vil flytte til og jobbe i Oslo, men da drenerer vi resten av landet for disse spesialistene, sier Bjørnbeth.

Med andre ord, med en samlokalisering vil man få en mer effektiv løsning og mer helse for penga. Men hvorfor må denne samlokalseringen skje på Gaustad? Hvorfor kan ikke Ullevål bevares og videreutvikles, og samtidig flytte funksjoner fra Rikshospitalet dit?

Det er fullt mulig å gjøre det, sier Bjørnbeth. Grunnen til at man likevel har pekt på Gaustad-løsningen handler om praktikaliteter, politiske valg, pris og tid.

– Ved valg av Ullevål vil det ta 15 år lengre tid å samle alle regionale og nasjonale funksjoner på et sted. Det vil medføre dyrere drift og større forbruk av spesialisert personell i mellomperioden. Mange spør oss også om hvorfor vi ikke bare kan pusse opp Ullevål. Grunnen til det er at helsetjenestene som skal bygges opp de neste årene er helt annerledes enn den vi kjenner i dag. Flere har påpekt at Ullevål er et fantastisk pandemisykehus, men det er bare tull. Det var et fantastisk pandemisykehus for 100 år siden, men da hadde man ingen mulighet til å behandle folk. Da måtte man ha de syke i egne bygg. Nå vil vi ha de syke nærme spesialiserte funksjoner som intensivenheter og slik har vi gjort det under Covid-pandemien, sier han, og legger til:

– I dag er Ullevål et utdatert sykehus. Det som gjør at Ullevål er et fantastisk sykehus i dag er alle de som jobber der og som gjør en fantastisk jobb under til dels ganske vanskelige forhold. Det vi trenger er moderne sykehusbygg med moderne ventilasjonsanlegg og moderne muligheter til å dele opp bygget i kohorter med slusesystemer. Det har vi bare i begrenset grad på Ullevål.

Andre alternativer

Når man var enige om å samle de regionale og nasjonale funksjonene som i dag er på Riksen og Ullevål på samme sted stod man igjen med flere alternativer: Man kunne late som ingenting og fortsette som før, flytte Riksen til Ullevål eller flytte Ullevål til Riksen.

Selv sier Bjørnbeth at han ville foretrukket å bevare Ullevål som lokalsykehus for Oslo, og samtidig flytte de nasjonale og regionale funksjonene til Gaustad. Men Oslo kommune har på avgjørende tid i prosessen vært svært tydelige på at de ønsker Aker tilbake som lokalsykehus for Groruddalen. 

– Det ville vært lettere for oss å bygge på Ullevål og Rikshospitalet, men vi har politiske vedtak som ber oss bygge Aker. Siden jeg underskrev oppropet, har vi fått et stortingsvedtak og en bevilgning fra Stortinget. Det er et kraftig signal. Det er situasjonen nå. Det er fristende å sitere Wenche Foss, som sa at «jeg hører at de bygger flyplass på Gardermoen, men jeg kommer til å fortsette å fly fra Fornebu». På et tidspunkt må man bare si at sånn ble det og gå videre, sier Bjørnbeth.

Han peker også på tiden er en viktig faktor.

– Nå har det pågått utredninger siden 2010 og det er viktig at vi kommer videre og får nye bygg. Det er tross alt stor enighet om at det er behov for nye bygg, både pga. at det er uverdige forhold enkelte steder i dag og fordi befolkningen vokser.

Aker skal bli det nye lokalsykehuset i Oslo. Foto: Jon Nesvold/NTB

Gaustad for lite?

Den kanskje viktigste innsigelsen mot å legge Oslos regionsykehus til Rikshospitalet er at det blir trangt. Tomta er liten, og for å kompensere for det må det i stedet bygges i høyden. Samtidig vokser Oslo, og mange er redde for at det nye sykehuset vil bli for lite allerede den dagen det står ferdig. Og da er tomta allerede full, og kan ikke utvides med nye bygg.

Den bekymringa er særlig aktuell etter at det tidligere i år ble klart at Østfolds nye sykehus Kalnes er alt for lite og må bygges ut, noe de ansatte har advart mot i årevis. Allerede 5 år etter at det åpnet må sykehuset bygges ut.

– Det er en veldig viktig debatt. Men vi skal være klar over at OUS vil bli bygd etter en annen arealnorm, og vi har noe mer areal til disposisjon enn Kalnes fikk da de bygde. Og vi får mer areal enn Vestre Viken får når de bygger nytt sykehus i Drammen. Man må være klar over at vi hadde ikke fått noe mer plass om vi hadde bygd sykehuset på et jorde på Jessheim enn vi får nå. Vi får antall kvadrat ut fra hvilke funksjoner vi skal ha.

– Men hadde dere bygd på et jorde på Jessheim kunne dere ha utvida sykehuset den dagen det blir for lite? 

– Ja, det kan være. Samtidig må vi spørre oss, når er et sykehus stort nok? Det er ikke sikkert svaret alltid er å bygge ut sykehusene du har. Man må vurdere om man i stedet skal bygge ytterligere et sykehus. Hvis du ser på den demografiske framstillingen av Osloregionen vil nok svaret bli å bygge ytterligere et sykehus sør i Oslo på lengre sikt.

En annen innsigelsene mot den nye sykehusstrukturen er at det vil bli svært dyrt. En av måtene de nye sykehusene skal finansieres på er kutt i drift i OUS, altså at de må kutte kraftig i de daglige utgiftene. Bjørnbeth sier at det er en bekymring han deler.

– Det er en veldig krevende jobb vi skal gjøre. Men det er ikke mer krevende hos oss enn hos alle andre som bygger nye sykehus. Det påhviler oss alltid en forpliktelse om å få mest mulig helse ut av pengene som puttes inn i spesialisthelsetjenesten. Den jobben vi skal gjøre fram mot nye bygg ser jeg på som et helt nødvendig utviklingsprosjekt. Vi skal ta i bruk ny teknologi både til behandling og diagnostisering, men å innbille seg at det blir enkelt er tullete. For å lykkes er det ekstremt viktig å få med alle de dyktige ansatte på laget. Det er derfor jeg har sagt at den største utfordringa vi har nå er splittelsen og polariseringen. Det gjør det vanskelig å komme i gang med det viktige arbeidet. Samtidig er det nå vedtatt oppstart av forprosjekt og jeg vet at mange nå ønsker å rette blikket mot fremtiden og de utviklingsmuligheter et prosjekt som dette innebærer.

Politisk motvilje

– Flertallet i Oslo bystyre har varslet at de vil si nei til reguleringsplanen, og etter stortingsvalget neste høst risikerer du at flertallet sier nei til de nåværende planene. Hva mener du politikerne risikerer ved å si nei? 

– Først og fremst risikerer vi usikkerhet. Alternativet vi har nå kan gi veldig gode sykehus, god pasientbehandling og gode arbeidsforhold for de ansatte.Ingenting tyder på at det ikke er mulig å bygge gode sykehus på Aker og Riksen. Vi har et stortingsvedtak og en relativt god bevilgning til å gjennomføre prosjektet. Hvis det stopper opp må vi begynne å tegne ut dette på nytt, og det vil realistisk sett ta 5-7 år før vi er tilbake på det stadiet vi er nå. Jeg vil våge å påstå at det ikke finnes noen veldig gode, billige og intelligente alternativer.

Da det var klart at Bjørnbeth ble den nye direktøren ved OUS uttalte han at den viktigste jobben han nå hadde foran seg var å roe gemyttene ved sykehuset. De tillitsvalgte ved sykehuset har lenge kjempet en knallhard kamp for å bevare Ullevål.

En av de viktigste innsigelsene fra fagforeningene er at å dele funksjonene fra Ullevål ut til Gaustad og Aker vil føre til en oppsplitting av fagmiljøer og et dårligere sykehustilbud.

– Det er en bekymring som kommer til å ligge der uansett hvilket alternativ man velger. Selv om du bygger på Ullevål og Aker så må noen dra til Aker og drive sykehuset der. Det vil bli den samme oppsplittelsen av fagmiljøene. Hvis man ser for seg en gradvis utvikling og bygging på nordtomta på Ullevål vil det bli en tilsvarende splittelse etter hvert som aktivitet flyttes fra Riksen til Ullevål. Det er ingen alternativer som ikke vil føre til oppsplitting av fagmiljøer, bortsett fra campusløsningen med samling av alt på ett sted som ble skrotet for snart ti år siden.

– Hvordan går det egentlig med jobben med å roe gemyttene?

– Jeg kan love at jeg skal gjøre alt som står i min makt for å få til mest mulig medvirkning i de prosessene vi har foran oss. Men jeg kan ikke love folk et nytt stortingsvedtak. Vi skal drive med pasientbehandling, forskning og utdanning, men vi har også fått i oppdrag å utrede og planlegge nytt sykehus på Aker og Rikshospitalet. Det er oppdraget våre eiere, de folkevalgte og folket har gitt oss. Da kan vi ikke si nei, det vil vi ikke. Man kan alltids uttale seg om prosessen og være skeptisk, men vi må vise respekt for demokratiet vi er en del av. Det vil være uklokt om vi ikke går videre nå som vi har bevilgninger og snart kan starte bygging. Alternativer kan lett innebære løsninger som ligger utenfor Oslo.