Demokratiet dør direkte på TV

«One flag, one land, one heart, one hand, one nation evermore!»
Oliver Wendell Holmes

Det siste den amerikanske valgkampen trenger er vel mer temperatur. Men tirsdag er det klart for den første av tre TV-sendte «debatter» mellom president Trump og utfordrer Joe Biden. Jeg skriver debatter i anførselstegn, for det vil ikke bli opplysende utvekslinger av politiske standpunkter.

Det vil bli to gamle menn, ett bål og to kanner med bensin.

Les også: Trump vil ikke love en fredelig maktovertakelse

Det er lite igjen av det som alltid har vært store begivenheter, kampen om verdens viktigste jobb. Svulstig presentert i mediene som en tungvektskamp i boksing. Ja, det er stadig sluggere i ringen, men hanskene er kastet. Boksing som jo tross alt nyter æren av tilnavn som «a gentleman’s sport» og «the noble art of self-defense», er erstattet med gjørmebryting.

Det er all grunn til å grue seg til seansen.

For å kaste dritt er Trump fascinerende god på. Han har allerede kalt Biden dum, latterliggjort maskebruken, antyda at han går på dop og kalt ham sosialist. Biden på sin side har lobbet skit tilbake, men her møter Biden sin overmann. Nivået er lavt, og foran TV-kameraene i Cleveland, kan man bare forvente det verste.

Hør 2020 – En podkast fra AmerikanskPolitikk.no og Dagsavisen:

Det gir en viss deja vu-opplevelse å skulle se Trump i dette formatet igjen. Det betyr at det er gått fire år siden han møtte Hillary Clinton i tilsvarende debatter. Hvem kan glemme Trump (i den andre debatten) der han stilte seg truende bak sin motdebattant. Clinton var saklig. Lovet høyere minstelønn, betalt foreldrepermisjon, gratis høyere utdanning og betalte sykedager.

Trump løy. Trump vant.

Etter valgnederlaget selvmedisinerte mange seg med dagdrømmer om at Trump ville utvikle seg, vokse inn i rollen, bli mer statsmannsaktig. Han gikk motsatt vei. Og til TV-debatten kommer han ifølge seg selv uforberedt. Argumenter er ikke Trumps greie. Han tar det på hælen, følger instinktet sitt.

Fakta er uansett ikke lenger vesentlig.

Les også: Her er Donald Trumps publikum under valgmøte: - Dette ser ut som et valgmøte fra 30-tallet

Det vil bli sølete når dagsorden er brennhet. Høyesterett, covid-19, økonomien, respekt for valgresultatet og rase- og voldsproblematikk i byene. Det viktigste valget i vår tid, er en floskel. Men alt tyder på at det er sant. At man skal diskutere hvorvidt man skal respektere valgresultatet, et spørsmål Trump denne uka svarte på med å si «at vi får se hva som skjer», er grensesprengende. Alle andre svar enn ja, er rystende.

Biden leder komfortabelt på de nasjonale målingene, og har akkurat nå grep om nesten alle vippestatene. Mens Clinton bare hadde drøye to prosents forsprang dagen hun møtte Trump til den første TV-duellen, ser det lysere ut for Biden som ligger 6,5 prosent foran.

Avstanden har vært svært stabil gjennom høsten.

Les også: Washington Post: CIA mener Putin trolig styrer en kampanje mot Biden

Men Biden kan ha mest å tape på en duell på Trumps premisser. For hvordan vil publikum oppleve Biden, som har holdt en lav figur under koronatida og som amerikanerne har sett relativt lite til? Trump ser de hver dag, hele tida. Han vil ikke overraske noen.

Biden gjorde en god figur da han leste opp talen under Demokratenes velregisserte landsmøte i sommer. Men uten manus? Og med en historie bak seg med verbale glipptak og tåke. Og ikke minst, vil han virke gammel? Biden blir 78 i november. TV-duellen kan avsløre en vond kontrast mellom den visepresidenten USA lærte å kjenne som Barack Obamas lune sidekick fra 2008 og en aldrende presidentkandidat i 2020.

Studiolyset kan bli brutalt avslørende.

84 millioner amerikanere så den første TV-sendte debatten i 2016. TV-en sto på i 56 millioner husholdninger. Men TV-debattenes betydning for valgresultatet er omstridt.

De påvirker velgerne, men har ikke avgjørende betydning, mener meningsmålerne i Gallup. Kanskje med unntak for Richard Nixon i 1960 og Al Gore i 2000, da TV-duellene skapte politiske stemningsskifter. Og amerikanerne sier også i en fersk undersøkelse at de ikke bryr seg voldsomt om den forestående debatten. 44 prosent sa de var rimelig uinteressert mens 29 prosent mente møtet mellom de to kandidatene var ganske eller veldig viktig.

Men omstendighetene rundt og virkeligheten i gatene har heller aldri vært mer opprørt.

Les også: Kampen om USAs høyesterett – dette er de to kvinnene som seiler opp som favoritter

Gnister fra TV eller fra spinnet i mediene i kjølvannet av duellen, kan få stor betydning for innspurten. Debatten vil ikke flytte velgere mellom de to partiene, til det er avstanden og splittelsen for stor.

Det handler nå om å mobilisere sine egne. Og en kraftfull, TV-vant Trump i angrepsposisjon mot en mulig svak og rusten Biden, kan få betydning for om folk har trua på sin mann og faktisk gjør en innsats og stemmer.

Sitatet innledningsvis er ett av de mest berømte i amerikansk litteratur, skrevet under den amerikanske borgerkrigen og erklært da som en drøm, men senere populært brukt som en slags naturlov. Et samlet Amerika er ikke lenger det. Og tirsdagens TV-duell vil bare ytterligere avsløre splittelsen og den fryktinngytende tilstanden i amerikansk politikk. Det vil ikke kunne bli kåret noen vinner tirsdag. I USA er det nå bare tapere.

En snart 78 år gammel mann står mellom dem og en svært usikker framtid.