Kommentar

Som å stjele sukkertøy fra unga

Arbeiderpartiet lover tillitsreform og barnehagebaronene brødrene Adolfsen bidrar med soundtracket.

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre maner til tillitsreform i offentlig sektor. De vil ha slutt på at velferdsstaten vår baseres på markedets logikk og prinsipper.

Timingen for Klassekampens avsløring av Norlandia-eierne Kristian og Roger Adolfsens tvilsomme milliardsalg av barnehager, kunne ikke vært bedre akkompagnement for Støre.

De siste par årene er det solgt barnehager i Norge for store milliardbeløp. Barnehager er enormt god butikk.

De tre største barnehagekjedene omsatte barn for 8,3 milliarder kroner i 2018. Og det aller beste med barn, men også sjuke og gamle og elever – er at markedet aldri blir tomt for dem. Staten vil alltid betale for grunnleggende tjenester til sine innbyggere. Det er det den er til for.

Barn er en evig fornybar ressurs – som havet eller vannkraften – og barnehager det mest lukrative stedet å sette penger – i praksis risikofritt og med enorm avkastning. Ja, som da svenske Samhällsbyggnadsbolaget kjøpte 138 barnehageeiendommer for 4,9 milliarder nå i sommer, anslo en BI-professor at investeringen i barnehagebygg vil kaste av seg mange ganger det børsen kan tilby.

Les også: Støre: Høyre er besatt av formuesskatten

Professor emeritus Øyvind Bøhren anslo en avkastning på mellom 10 og 15 prosent i året når man legger til grunn leieinntekter fra Læringsverkstedet – landets største, private barnehagekjede som solgte byggene, og antatt verdistigning.

Den politiske drømmen om full barnehagedekning er blitt et eventyr for kapitalen.

Etter initiativ fra SV ble det såkalte barnehageforliket inngått i 2003 og det offentlige rullet ut en masse ordninger for å få fart i sektoren. Direkte tilskudd, billige og trygge lån i Husbanken og mange kommuner delte ut gratis tomter eller solgte til en billig penge.

Alle hjerter gledet seg. Et lysende eksempel på privat-offentlig samarbeid.

Politikerne er ikke dumme. Det ble nedfelt mange begrensninger for eierne i loven. For det var jo ikke meninga at barnehagene skulle bli en jackpot for private eiere som kanskje fikk gratis tomter og der 80 prosent av inntektene kommer direkte fra staten. I barnehageloven er det derfor stilt krav om begrensninger av overskudd og utbytte, Men kapitalen er smartere.

I 2018 ble Gnist Barnehager solgt til det svenske investeringsfondet Altor. Kjøpssummen var hemmelig, men ifølge Dagens Næringsliv satt de to gründerne, ekteparet Bjørn Sevrin Grønmyr og Kjersti Hagen Grønmyr, igjen med en gevinst på 356 millioner kroner etter salg av 17 barnehager på Nordvestlandet.

Historien er typisk.

Grønmyr startet opp barnehage i Ålesund etter at han ikke fikk barnehageplass til sin egen datter i 2003. Ifølge Utdanningsnytt hadde eieren tatt ut 54,2 millioner i utbytte fram til 2017 i tillegg til millionlønn til daglig leder. Før salget til giganten Altor hadde ekteparet en lignet formue på rundt 80 millioner.

Svensk kapital elsker åpenbart den norske velferdsstaten, slik den lenge har elsket kommersialiseringa av den svenske. Rett før jul 2018 kjøpte det svenske privatskole-konsernet Atvexa også den mellomstore norske barnehagekjeden Ulna for rundt 260 millioner. Men kapitalen er grenseløs.

Les også: «Døra hjem til mor Erna, den står åpen. Hun elsker alle sine borgerlige barn. Betingelsesløst.»

Når barnehagemilliardærene Adolfsen for ett år siden gjorde som Læringsverkstedet og solgte unna barnehagebyggene, var kjøperen det australske pensjonsfondet Whitehelm Capital. For 2,7 milliarder kjøpte fondet fra den andre siden av jorda seg inn i norsk, sosial infrastruktur. Sannsynligvis ikke fordi de elsker barn, men fordi det er svært god butikk.

Fordi Norge er Norge. Stabilt og trygt og med en rik offentlig sektor som sikrer inntekter.

Adolfsens sitter igjen med penger å investere videre i privat omsorg eller putte i egen lomme. De eier Norlandia-gruppen som i 2019 omsatte for over fem milliarder innen barnehage, eldreomsorg, hjemmetjenester og pasienthotell. Men etter salget har Klassekampen avslørt at mange av eiendommene duoen har solgt har hatt heftelser og klausuler. I byer som Bodø, Drammen og Bergen er åtte eiendommer solgt i strid med disse, ifølge avisa.

For en barnehage i Bodø står det eksplisitt: «Forbud mot salg uten samtykke fra Bodø kommune». Nå er den eid av et fremmed pensjonsfond. Kommunen hørte aldri noe fra selger. Adolfsens hevder eiendommene ikke er solgt, bare selskapet som eier dem. Smart. Så mye for privat-offentlig samarbeid.

Byrådsleder Raymond Johansen har hisset seg opp.

Han vil bruke sin forkjøpsrett, og vurderer rettslige skritt. Det er bra. Vi burde alle være opprørt over Adolfsen-brødrenes måte å samarbeide med det offentlige på. Og lære av det. Gode partnere lurer ikke hverandre.

Kommunal misnøye stopper nok ikke Norlandia. Men det er nesten sånn at vi skal være takknemlige for at utviklinga innen barnehagesektoren er blitt så grotesk. Bildet av hvilke krefter som virker, er så tydelig. Vi vet nå hva som skjer når markedskreftene får herje.

De må stoppes fra å nå nye områder, og det må tas tak ifra toppen, fra Stortinget. Fellesskapets ressurser må bygge fellesskap. Overskuddet må gå til å bygge bedre.

Det siste vi trenger er å åpne opp ytterligere og gjøre velferdsstaten til en enda mer fristende sparebøsse for kapitalen. Vi trenger et næringsliv som tar sjanser.

Vi trenger grønn innovasjon mer enn noen gang for å bli et bærekraftig samfunn. Vi trenger risikovillig kapital for å omstille Norge. Vi trenger arbeidsplasser vi i dag ikke kjenner.

Da kan vi ikke ha et system der det å tilby tjenester til barn og elever, gamle og sjuke, som uansett vil bli besørget av det offentlige, helt ririskofritt skal gi fetere avkastning enn børs. Der de sikreste inntektene fås ved å øse inn etter å ha kjøpt seg evig plass rundt fellesskapets gryte.

Et system som sakte, men sikkert vil gjøre staten og derfor folket – til leietakere og leilendinger.

Mer fra Dagsavisen