Fra Black Box til nasjonalteater

Høyresida er avslørt av påtalemyndigheten i Oslo tingrett – og av seg selv.

Kreftene bak det lille teaterstykket «Ways of seeing» er ikke bortskjemt med høye seertall for sine oppsetninger. De kan knapt tro det de nå ser utspille seg i Oslo tingrett.

Stykket har tatt veien fra Black Box-teateret i ei sidegate i et gammelt industriområde til selveste nasjonalteatret, til den nasjonale scene. Iscenesatt, lyssatt og markedsført av en tiltalt som slett ikke ønsket oppmerksomhet.

Det har sannelig vært ei dramatisk uke.

Les også: Bertheussen i retten: – PST siktet meg med full hornmusikk

Regissør Pia Maria Roll var senhøstes 2018 samfunnsfiende nummer én etter å ha satt opp stykket «Ways of seeing». Der pekte hun på nettverk og samrøre av mektige folk på samfunnets høyreside. Det ble trukket en blodrød tråd mellom medier, penger, PR og politikk. En oppsetning om en pyntelig overflate som dekker over rasisme som ideologi.

I bakgrunnen på scenen ble det vist bilder av hjemmene til blant andre Nato-topp Stoltenberg, milliardær og Resett-sponsor Øystein Stray Spetalen og ikke minst Frps justisminister, tidligere First House-topp Tor Mikkel Wara. Selv statsminister Erna Solberg pekte på Roll, og gjorde en kobling mellom stykket og flere aggressive utfall og angrep mot Wara og hans familie.

Men det er Waras samboer Laila Anita Bertheussen som nå står tiltalt for angrep på demokratiet, for å ha fingert det hele. Brannen, «rasist»-taggingen, truslene. I Oslo tingrett ble virkelighetens lyssky nettverk avdekket av aktor, statsadvokat Marit Formo.

Kommentar: «Praten om strengere straffer blir stående igjen som et spill for galleriet»

En chat-gruppe bestående av Bertheussen og et mektig kobbel Frp-kvinner: Ingvil Smines Tybring-Gjedde (statssekretær og senere Frp-statsråd), Line Miriam Haugan (statssekretær og Per Sandbergs ekskone) og Gry-Anette Rekanes Amundsen (tidligere Frp-stortingsrepresentant og eksstatsråd Per-Willy Amundsens kone). For ikke å glemme Rita Karlsen fra det høyst kontroversielle Human Rights Service-miljøet – som selv Unge Høyre har hevdet at «fremmer et menneskesyn som ikke er akseptabelt».

Denne typen nettverk var langt på vei det stykket hadde problematisert.

Måten dette fellesskapet manipulerte mediene på, hentet inn vennehjelp fra PR-byrået First House, og langt på vei styrte det offentliges fokus, overgår all fantasi. Bertheussen innrømmet i retten å ha falske Facebook-kontoer hun brukte til å skrive «tull og tøys på nettet». Eller trolle, som det også kalles – og som anses å være en stor fare for demokratiet.

Det er ikke Fremskrittspartiet som står tiltalt i Oslo tingrett for angrep på demokratiet. Det er Laila Anita Bertheussen. Og hvis forsvarer John Christian Elden evner å skape nok tvil, vil hun være en uskyldig kvinne. Det er verre for oss alle å dømme en uskyldig enn å la en skyldig gå.

Så får vi se om ni uker, hvor mye rimelig tvil retten fortsatt sitter med. 

Det er uansett tvunget lys inn i mørke rom, og den første uka i retten har vist at Bertheussen slett ikke er en passiv partner til en Frp-topp, men tilhørte et nettverk med stor makt i et parti som da satt i regjering i Norge og som aktivt samarbeidet for å rette mistanke om kriminalitet mot kunstnere som ikke hadde gjort annet galt enn å bruke sin ytringsfrihet.

Disse menneskene er ikke perifere, de er selv eller har vært nærmeste partner til partiets aller fremste tillitsvalgte. Rettssaken har gitt innblikk i en kultur og et tankesett som bekrefter relevansen til teaterstykket.

Relevansen ble også bekrefta av ukas katastrofe i Hellas. 

Les også: Flertall sier de vil hente flere asylsøkere fra Hellas

Natt til onsdag brant store deler av Moria-leiren på Lesvos ned. 12.000–13.000 flyktninger er drevet på flukt igjen. Midlertidige hjem er blitt til ingen hjem. En tragedie er blitt en katastrofe. For mange er det selvsagt å strekke ut en hånd i nøden. For Jon Helgheim, Frps nå blankeste våpen i en stadig mer desperat kamp for å snu trenden på målingene, er det like selvsagt å trekke til seg hånda.

Det er ganske rystende å høre en stortingsmann si at menneskene på Moria har et «tvilsomt beskyttelsesbehov» mens brannmannskapene fortatt jobber for å slukke. Og når alarmen går, vil ethvert anstendig menneske hjelpe til, men Helgheim sitter på NRKs Dagsnytt 18 og sier at engasjementet for å hjelpe, for å trå til i en nødssituasjon, er «symbolpolitikk styrt av overfladiske følelser».

Dette er nettopp holdninger, uttalelser og verdenssyn som gir næring til kunstuttrykk som «Ways of seeing».

Og hvis man er i tvil om at verden og politikken er skrudd kraftig mot høyre, og hvor fort det har gått, er det verdt å minne om et par historiske faktum: Nylig kunne vi markere at det er 75 år siden andre verdenskrig tok slutt, og med det endte vårt eget helvete som okkuperte og flyktninger. Likevel framstiller høyreregjeringa det nærmest som en bragd å vedta å hente 50 mennesker i akutt nød fra Moria. Kontrasten til tidlig 1990-tall da Norge tok imot hele Moria, er grotesk. 12.000 bosniske flyktninger kom da til landet, til tross for dårlige økonomiske tider og høy arbeidsledighet. Nå er det tallet 50 som diskuteres. Selv dette for mange for Frp.

Les også: Helgheim: – Disse 50 vi henter, er ikke reelle flyktninger

I dette parallelle Frp-universet kobler Sylvi Listhaug korona-situasjonen i Fredrikstad-området til det hun hevder er «dårlig integrering». Her er det billige poeng å score. Eks-justisminister og nå stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen er utpå og drømmer seg tilbake til Oslos politimester «Jern-Willy» Hauglis regime og kaller Oslo-politiets ledelse for «feministisk». Og nevnte Helgheim var forrige helg høyt på banen og krevde at TV 2 skulle «fjerne» den erfarne USA-korrespondenten Fredrik Græsvik, og føyde seg med det inn i gullrekka av Frp-politikere som verken har skjønt dette med ytringsfrihet eller rollen som parlamentariker. Stortingsmann Christian Tybring-Gjedde har brukt uka på å innstille Donald Trump, en av etterkrigstida farligste menn, til Nobels fredspris.

De gir alle innblikk i en politisk kultur.

Vår alltid stoiske statsminister undrer på hvilken verden Per-Willy Amundsen befinner seg i, men snakker ellers moderlig overbærende om sine frafalne støttespillere. «Jeg opplever at Frp først og fremst ønsker å styrke sin posisjon hos velgerne», sa hun til Aftenposten i et intervju torsdag. Frp må få frp litt, rase fra seg som en opprørsk tenåring. Men, døra hjem til mor Erna, den står åpen, lovet hun midt i ukas Frp-show. Hun elsker alle sine borgerlige barn. Betingelsesløst.