VGTV lagde forleden et innslag om «Ex on the Beach – de villeste øyeblikkene». I denne sesongen av realityserien «har vi sett en gjeng med MEGET seksuelt frustrerte mennesker, som vanlig», sa programleder Vegard Harm i introduksjonen.
I de villeste øyeblikkene i norsk politikk har vi i det siste sett en gjeng MEGET politisk frustrerte mennesker. Ikke et like vakkert syn.
«Ex on the Beach» handler for det meste om livet under beltestedet. Dette er ikke på langt nær så opphissende som livet under sperregrensen. En fersk meningsmåling her i avisen antyder at de fire regjeringspartiene ved et valg i dag bare ville fått halvparten så mange mandater som den rødgrønne siden.
MDG er blitt like store som Venstre og Kristelig Folkeparti til sammen. Når de politisk frustrerte begynner å bli desperate, da swinger de.
I sånne tider har jeg lagt om rutinene. Jeg spiser frokost før jeg legger meg, og tar kveldskosen til «Politisk kvarter» om morgenen.
Her på onsdagen knatret popkornet fortsatt så kraftig i gryta kvart på åtte at jeg knapt trodde det jeg hørte. Kjell Ingolf Ropstad fra KrF langet ut mot miljøbevegelsens umoralske menneskesyn, i en bisarr tirade om påstått likestilling av dyr og mennesker.
Det var nesten som han sammenlignet Miljøpartiet De Grønne med selveste Dyret i Åpenbaringen, dette bibelske vesenet som skal herske over jorden i de siste tre årene av apokalypsen, før himmelens hærstyrker kaster Dyret (og kanskje hele miljøbevegelsen med) levende i den evige ilden.
De tre årene i Bibelen rimer dårlig med en eventuell fire år lang stortingsperiode med MDG, men ikke alt i skriften kan tolkes bokstavelig. Bare de delene som gagner det borgerlige samarbeidet.
Samtidig kom Arbeiderpartiet med sitt alternative statsbudsjett, der de foreslår at de som kjøper de dyreste elbilene må betale litt avgift på disse. «Misunnelsen er en større drivkraft enn ønsket om en bilpark med nullutslippsbiler», svarte Trine Skei Grande fra Venstre på Twitter.
Norge er som kjent det eneste landet i verden der misunnelsen er en sterkere drivkraft enn seksualdriften.
Norge er ifølge sterke høyrekrefter også det eneste landet i verden der friske, sysselsatte mennesker misunner de som er så heldige å få gå på trygd.
Det må nesten sitte noen såkalte showrunnere på bakrommet og pønske ut dette spillet. Produsentene av norsk politikk synes sikkert det har vært litt tamt her hjemme, sammenlignet med hva de har fått til i USA og Storbritannia de siste sesongene.
Der swinger det virkelig. Og Kjell Ingolf Ropstad ga seg ikke. Til Dagbladet sa han at han ikke har sagt at miljøbevegelsen vil innføre ettbarnspolitikk i Norge, men at han likevel vil kjempe «med nebb og klør» mot dette. Ropstad med nebb og klør, dyr, menneske, villere blir det ikke.
