Teorien om menneskeskapt global oppvarming og mulige fremtidige klimakatastrofer baserer seg på at mer CO2 i atmosfæren skal føre til økt temperatur på jorden. Teorien tilsier at mer CO2 i atmosfæren skal føre til at mer energi absorberes av CO2fra varmestråling fra jordoverflatenog sendes tilbake til jorden (tilbakestråling) slik at temperaturen på jorden øker enda mer (ref. energibudsjettet til Kiehl og Trenberth, adoptert av FN IPCC og NASA) Med økt temperatur øker også vanninnholdet i atmosfæren, og vann erantatt å væreen enda sterkere «klimagass» enn CO2, slik at mer vann fører til enda mer oppvarming osv. Altså en selvforsterkende effekt som skal føre til et «tipping point» ifølge nobelprisvinner Al Gore og meningsfeller.
Teorien tilsier også oppvarming av et bestemt område i atmosfæren, men målinger med værballonger har ikke kunnet bekrefte dette (Miskolzi). Det faktum at CO2 øker i atmosfæren med ca. 1,5 ppm pr. år mens global temperatur har vært konstant i over 15 år tilsier at det er noe galt med klimateorien. Andel utslipp av CO2 framenneskeskaptfossil energi som finnes i atmosfæren er på ca. 15 ppm, mens totalnivået nå nærmer seg 400 ppm CO2. Temperaturmålinger både på jorden og i atmosfæren tyder på at «drivhuseffekten» ikke virker! Hvorfor det?
Den grunnleggende feil ienergibudsjettet til Kiehl & Trenberth er at målt temperatur i atmosfæren tilsvarer en stråling mot jorden som omgjøres til varme når den treffer jorden, men dette er umulig fordi det strider mot både fysiske og termodynamiske lover omkonstantenergi og irreversibilitet. I motsatt fall ville vi fått en evighetsmaskin (perpetuum mobile) på jorden som ville resultere i at vi «koker kloden» (Haltbrekken, Naturvernforbundet) og «havene vil koke» (James Hansen, tidligere NASA GISS leder). Kiehl & Trenberts energibudsjett har den fundamentale feil at solen blir betraktet som kald og jorden som flat, og derfor trengs en «tilbakestrålingseffekt» for å forklare global temperatur og balansere budsjettet, se «Klimaforskere modellerer jorden som flat» http://blogg.hegnar.no/2013/02/18/klimaforskere-modellerer-jorden-som-flat/ .
Årsaken til at «tilbakestråling» fra «klimagasser» i atmosfæren ikke kan varme opp jorden er atden elektromagnetiske varmestrålingen kommer fra molekyler som har lav temperatur (ned til -50Cøversti Troposfæren) og dermed også lavtenergiinnholdog lav frekvens sammenlignet med jorden (+15C). Lavtemperatur stråling med lav energi og frekvensfordeling har en lav «cut-off-frekvens» (frekvensen for maksimal energi for stråling fra et objekt med en bestemt temperatur). Professor i matematikk ved KTH i Sverige, Claes Johnsen, har beskrevet matematisk hvordan elektromagnetisk stråling virker mellom objekter ved hjelp av de fysiske lover (Planck, Stefan-Boltzmann etc.) i utredningen «Computational blackbody radiation» http://www.csc.kth.se/~cgjoh/blackbodyslayer.pdf . Johnsen konkluderer i samsvar med fysikkens lover at et kaldt legeme ikke kan varme opp et varmere hverken med varmeledning eller stråling. Varmetransport går bare en vei; - fra varm til kald. Dermed kan ikke kald stråling fra atmosfæren varme opp den varmere jorden ennå mer. Grunnlaget for klimabekymringene er ikke-eksisterende, og da er det ikke rart at klimamodellene viser seg å bomme på virkelig utvikling av global temperatur.
Prof. Johnsen har vist matematisk at i et blackbody (sort legeme) med elektromagnetiske bølger er det bare bølger med frekvens over cut-off som bidrar til økt temperatur mens stråling under cut-off sendes ut. Ettersom stråling fra et kaldt legeme sender ut stråler med lav frekvens under cut-off til det varmere objektet så kan ikke lavtemperaturstrålingen bidra til å øke temperaturen på det varmere. Lavtemperaturstrålingen vil bare resonere med lavere frekvens i det varmere objektet og bli sendt ut derfra sammen med tilsvarende lavfrekvente stråler fra det varmere objektet. Altså så kan ikke lavtemperaturstrålingen bidra til å øke temperaturen i det varmere objektet. Muligens kan lavfrekvent stråling bidra til å redusere noe av egenstrålingen fra det varmere objektet, som erstattes av spredt stråling fra det kaldere objektet. Jord og atmosfære er ikke helt som ideelle «black bodies», men varianter av «grey bodies». Fysikkens og termodynamikkens lover gjelder like fullt for det.
Kald tilbakestråling kan muligens redusere varmetapshastigheten fra det varmere objektet (sammenlign mindre varmetap om natten når det er skyer), men med bare noen få ppm (milliondeler) CO2 i luften effekten av CO2 så liten at den ikke kan måles og er neglisjerbar. Vann virker på meget mer kompliserte måter. Målinger har vist at nettoeffekten er negativ av mer vann i atmosfæren, dvs avkjølende (Lindzen, Spencer). Vann bidrar til de mekanismer som virker selvregulerende på temperatur og klima. CO2 har i praksis ingen effekt.