Klima og miljø har blitt den mest avgjørende saken for norske velgere, og med god grunn. Hele 49 prosent av velgerne oppgir klima som den viktigste enkeltsaken.
Dette kommer på bakgrunn av stadig flere forskningsrapporter som viser at klimaendringene går fortere og er mer omfattende enn først antatt.
Paradokset er at de to partiene som burde være mest opptatt å ta tak i problemet tilsynelatende gjør minst med det.
Omkamp
Etter at Frp gikk ut av regjering varslet Sylvi Listhaug omkamp på en rekke viktige klimasaker. Partiet er nå innstilt på å stemme ned NorthConnect som er strømkabler ment til å selge fornybar energi til kontinentet. I tillegg ønsker partiet lokal vetorett mot utbygging av vindkraft. Med det legger partiet seg på samme linje som Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
I en tid hvor debattene blir stadig mer polarisert er dette dårlige nyheter.
Skeptiske velgermasser
Dersom man bryter ned velgermassen til Frp og Senterpartiet er det forunderlig at klima ikke står høyere på agendaen. I Valgundersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning for 2017 oppgir hele 70 prosent av Frp sine velgere at innvandring er den viktigste enkeltsaken. Ifølge enkelte anslag fra SSB kan konsekvensene av klimaendringene gi opp til 200 millioner nye flytninger.
Norge vil være en attraktiv havn for mange av disse og med slike anslag vil migrasjonsstrømmen fra 2015 kun fremstå som en dråpe i havet.
Senterpartiet på sin side dominerer distriktsvelgerne, og ikke minst velgere knyttet til landbruket. Hovedkonsekvensene av klimaendringene vil være økt nedbør, ekstremvær, tørke og høyere havstand.
Flom, tørke og økt rasfare vil gjøre det betraktelig mer utfordrende og uforutsigbart å drive landbruk. Fjorårets flom i Jølster ga en påminnelse hvordan været kan rasere både infrastruktur og boområder.
Byene på sin side, med unntak av Bergen vil merke disse endringene i mye mindre grad.
Politisk brekkstang
I sine alternative budsjetter for 2020 gikk Senterpartiet inn for å senke bensin- og dieselavgiftene, elavgiften og fjerne flypassasjeravgiften. Med Frp i fri dressur på Stortinget er det ikke utenkelig at de følger etter.
Argumentene kamufleres bak lettvint retorikk om fremkommelighet i distriktene.
I 2018 kom rundt 32 prosent av CO2-utslippene våre fra vei, luft og sjøfart. Uten vesentlige omlegginger innenfor transportsektoren, og Senterpartiet og Frp som brekkstang vil klimamålene være vanskelige å nå. På toppen er det lite vilje til å gjøre strukturelle endringer innenfor landbruket som står for nærmere 9 prosent av utslippene.
I en tid hvor politisk pragmatisme kommer til å bli stadig mer nødvendig virker politikken å bli stadig mer polarisert. Klima er intet unntak.
Det er synd fordi politikken trenger partier med en konservativ inngang til grønn omstilling. Partier som evner å gjøre vanskelige vedtak og samtidig ta hensyn til velgernes interesser.
Politiske kompromisser handler om å se beslutninger i et lengre perspektiv. Dessverre virker ikke Senterpartiet og Frp å være interessert i å se lenger enn sin egen nesetipp.