Kjære Aslak Sira Myhre

Kjenner du til historien om hva John Lennon svarte da læreren spurte hva han ville bli når han ble stor? Han svarte happy. Læreren sa han hadde misforstått spørsmålet.

Hvorfor vil du drømmene til livs? Drømmene du beskriver er et symptom. Vi kan ikke bare behandle symptomene vi må behandle selve problemet.

Problemet er hva nordmenn har blitt; En saueflokk høye på olje og vil leve som «konger» uten å tenke sjæl.

Alle vet det er konge å ha BMW, hytte ved sjøen og på fjellet, og statusveske må man jo ha! Drømmer har også blitt statussymboler, noe å skryte av og vise frem. Det er prestisje å være kjendis derfor må vi jo alle hige etter det.

Jeg kjenner en dame som ble sekretær. Det var prestisje i «gamle dager».

Da hun ble 40 tok hun fatt i sin egen drøm. Hun ble en av de beste og varmeste sykepleierne på sykehuset, en som både legene og pasientene elsker og hun elsker jobben sin. Drømmen hennes falt altså rett under det fornuftige. Forskjellen ligger kun i at hun nå hadde mot til å høre på seg selv og gjøre det som var rett for henne.

I vårt land ligger det dessverre ikke prestisje i å være sykepleier eller å drømme om å bli det (det outsourcer vi til svenskene). For at noe skal betegnes som en drøm må det falle inn under kategorien statussymbol.

Kan vi akseptere at det ikke finnes noe kollektivt som gir oss lykke, for det er jo det en drøm skal gi oss? At hver enkelt finner glede på sin måte. At de ekte drømmene er helt individuelle, at folk er forskjellige?

Noen vil bli sykepleier og andre vil bli filmstjerner. Gode yrker begge to. Kan vi som samfunn se at glede og tilfredshet er mer verdt enn statussymboler og skryt?

Kan det ikke ligge prestisje i å være lykkelig? Er ikke lykke i seg selv et statussymbol? Noe sjeldent som alle egentlig ønsker seg?

Kan vi tørre å høre på oss selv, være oss selv, tenke sjæl og gjøre det vi aller innerst vil?

Hilsen Anne-Lise Borgen
En, sikkert unyttig, skaper av barnebøker og pedagogiske leker. Gift med Giovanni som fulgte guttedrømmen og ble bildesigner. Hun er bosatt i Paris og har venner som blant annet er flyvertinner, excel-eksperter, butikkarbeidere og skuespillere fordi de alle fulgte sine drømmer.