Helseminister Bent Høie har sittet som statsråd i fire år, og er den av de siste regjeringers helseministre med lengst fartstid. Tirsdag holdt Helseministeren sin årlige sykehustale, hvor styringssignaler til sykehusene presenteres. I tirsdagens tale la han vekt på hvilken stor og viktig samfunnsaktør sykehusene er. Bare Oslo Universitetssykehus alene er på størrelse med Statoil. Helseministeren vektla sykehusenes rolle som en aktør som påvirker samfunnet vårt. På samme måte påvirkes sykehusene av samfunnet selv. «Sykehusene er ikke i særstilling, men må omstille seg» sa Høie og hevet igjen stemmen for pasientens helsetjeneste og pasienten som likeverdig partner med helsearbeideren.
Norske Kvinners Sanitetsforening støtter Bent Høie både i sitt engasjement for pasientens helsetjeneste og likeverdighet i møtet mellom helsearbeider og pasient. Vårt helsevesen er til for pasienten. Men hvem er pasienten? Pasienten er mangfoldig, gammel, ung, alvorlig syk, mindre alvorlig syk, fra minoritetsbefolkningen eller fra majoritetsbefolkningen, kvinne eller mann. Når Sanitetskvinnene løfter pasientens helsetjeneste, vektlegger vi kvinnen som pasient og hennes behov. Hvorfor gjør vi så det? Jo, fordi i det likestilte Norge, med pasientens helsetjeneste som mantra for Helse-Norge, får menn systematisk bedre behandling enn kvinner innenfor noen viktige sykdomskategorier. I 2016 kom viktige undersøkelser som viser at kvinner både får dårligere behandling enn menn innenfor hjertelidelser og innenfor ulike kreftformer. Derfor løfter Sanitetskvinnene kvinnen som pasient. Men ministeren sa ikke et ord om kvinners helse og behov.
Helseministerens styringsmål for 2017 var en gjentakelse fra 2016
1.
·
Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen
·
Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
·
Bedre kvalitet og pasientsikkerhet
Sanitetskvinnene har etterlyst spesifikke tiltak som retter seg mot kvinners helse i Helse- og omsorgsdepartementets vedtatte statsbudsjett for 2017. Vi vet at Norge har store utfordringer knyttet til å bedre kvinners helse, redusere vold mot kvinner og sikre likebehandling av kjønn. Men Helseministeren sa ikke et ord om disse utfordringene i sykehustalen. Bent Høie vektla ventetider og pasientsikkerhet. Men ikke et ord ble sagt om at for alle som blir syke er det viktig å få rask, adekvat og relevant behandling basert på kunnskap. Da trenger vi mer kunnskap om kvinners helse, og det må prioriteres, også fra politisk hold. Sanitetskvinnene arbeider for å forhindre forskjellsbehandling og sikre likeverdighet i møte med helsetjenesten for begge kjønn. Da må helsevesenet øke kunnskap og kompetanse om kjønnsdimensjonens betydning i helse, og sjefen må gå foran med prioriteringer. Når tar du disse utfordringene, Bent Høie?