De, som kan tilkalle brannbil, stenger ulinga ute og sørger for å kaste bensin på bokstavelige bål. Equinors klimasatsing er oppskrytt. Tidligere Statoil gjør nemlig som andre store oljekonsern. De satser på økt produksjon. Slik støtter de Paris-avtalen i praksis, ved å få full fart på oppvarminga, som kan gjøre Jorda ugjennkjennelig og ulevelig. Klodens maktblokker lider av kronisk frykt for økonomisk sammenbrudd.
Det handler ikke bare om å stabilisere atmosfæren. Verdenshavene har lenge fungert som en diger søppeldunk. USAs flåte har f eks gjennomført militærøvelser og dumpet tonnevis av bomber, tungmetaller, missiler, sprengstoff og uran. Hav fanger dessuten opp karbon. Jo mer karbon, jo surere hav. Jo surere hav, jo mindre liv. Selv digre osean har sine begrensninger. Hva skjer når de mettes?
Tyngende tall unndras klodens klimaregnskap. Utslipp fra internasjonal skips- og luftfart faller utenom. Norsk statistikk for skip baseres på drivstoffsalg i Norge. Fartøy, som går mellom en norsk og en utenlands havn, krysser hav eller fyller tanken andre steder, nulles ut. Likeledes forurensing fra alskens militær virksomhet. Et F-16 fly forbruker eksempelvis like mye bensin på en time som en amerikansk gjennomsnittsbilist på tre år. De nye F-35 jagerne bruker mer. I 2015 svei norsk forsvar av 85 millioner drivstoff. I fjor gjennomførte nasjonen vår en gigantisk krigsøvelse. Vi, som har etterspurt klimaregnskap, venter fortsatt på svar.
Den økologiske vitenskapen er forholdsvis ung, og menneskets kunnskap om det komplekse og finstemte samspillet mellom livets mange komponenter har sorte hull. Dessverre er vi ikke en gang kloke nok til å forholde oss til det vi vet. Gapet mellom kunnskap og praksis er katastrofalt. Menneskelige klima-ødeleggelser forsvinner ikke ved ignorering, og fred er en betingelse skal vi nå FNs bærekraftige mål.