Onsdag var jeg blant de titusener som sneglet seg ut av en bykjerne på vei mot paradiset. Og i går var det ikke mange sjelene på plass ved kontorpultene sine i kongeriket. Gud, som vi elsker Jesus i dette landet.

1. januar i år var det slutt, Norge var ikke lenger et land som holdt seg med statskirke. Norges forhold til kristendommen var offisielt over, vi tror ikke lenger på denne gud i himmelen, Men med flyttinga hjemmefra, forsvant ingen av privilegiene som fulgte med alle de uendelige timene vi har tilbragt i kirkene. De røde, rare dagene her og der som sammen med 17. mai og 1. mai har gjort denne maimåneden til et lystig vorspiel til sommerferien. Det har jo vært år der man nesten har kommet seg tørrskodd fra april til juni uten å stemple inn.

Men hviledagen søndag er fortsatt fri og hellig. Jula varer fortsatt helt til påske da vi skal holde på og huske all Jesu smerte og tristesse som før, og så var det denne ukas himmelsprett, og neste helgs mystiske og uutgrunnelige pinse. Hver vår må jeg inn på nettet og google hvorfor i all verden jeg sitter i bilen full av unger i kø og banner og vi markerer Kristi himmelfartsdag og både pinseaften og første og andre pinsedag med allment amnesti fra kroppsarbeid. Ah, det er 39 dager siden første påskedag! Selvsagt. Men hva var første påskedag, igjen? Og hvorfor 39? Google forteller at Jesus skal ha fart opp til himmelen 39 dager etter sin oppstandelse. Nettopp. Og det er visst feiret siden 300-tallet. Ser den, vond vane å vende. Det er ikke bare å stryke den fra kalenderen, folk har liksom vendt seg til denne himmelfarten. Etter 1700 år.

Men skal vi virkelig fortsette å få i både pose og sekk, uten kirke og Jesus med på det offisielle laget? I så fall burde vi vel likestille våre kristentradisjoner med alle de andre verdensreligionene? Hvis himmelsprett og pinse består, er det jo bare rett og rimelig at vi hvert år også feirer id med muslimene med fri til alle og kjempefest på Karl Johan, gudene vet at vi hadde trengt fasten, jom kippur med jødene og vesak, buddhas bursdag, med buddhistene. Siste var for øvrig 10. mai i år, og hadde passet perfekt. Tenk den langhelga vi får hvis vår store arbeiderdag faller på en fredag og så kommer vesak på mandag! Ikke stort med jobb vi får gjort når denne statskirka er avvikla.

Så var det denne engelskmannen som jeg prøvde å forklare alt dette jeg ikke forsto helt sjøl til. Jeg begynte altså å forklare at det er religiøse dager som markeres, men at vi samtidig ble med på Luther-laget og er nå et av verdens minst troende, minst religiøse, mest avkristna og hedenske folk og at den eneste guden vi egentlig holdt oss med her til lands var penger. Og hytter. Det henger sammen. Analysen av alle de røde dagene endte i alle hyttene. Ved sjøen. Eller i fjellet. Og at landet er langstrakt og det tar tid å komme seg rundt. Til sjøen. Eller fjellet. Og at det derfor ikke er en politiker med ambisjon om makt i mer enn 15 minutter som noen gang vil foreslå å ta steget helt ut i separasjonen. Kristi himmelfart er hellig for folk, på sitt hedenske vis.

Get it? Holy day. Flexitime friday. No, no, nobody goes to church. They go away. Cabins, yes. Holiday? Oh, yes, but no time for cabin in the summer. France, Italy, Spain, yes.