Fra ord til handling, Jonas?

Skal det bli slik at man faktisk må søke jobb i reklamebyråer for å kunne øve politisk innflytelse på Aps ledelse?

20. november 2019 deltok Jonas Gahr Støre på LO Stats konferanse på Gol. Der gledet han mange med å si at fra nå av vil Arbeiderpartiet skrote New Public Management.

Støre sa ikke bare dette. Han fortalte at han ønsker å erstatte målstyring og markedstenkningen med en tillitsreform i offentlig sektor.

Filosofien som ligger til grunn for de gigantiske utbyggingsplanene i Oslo universitetssykehus, som blant annet innebærer nedleggelse av Ullevål sykehus og Gaustad sykehus, er det grelleste utslaget av New Public Management i Norge.

Siden utspillet på Gol har jeg ventet på at dette skulle bli fulgt opp med at Ap-ledelsen tar avstand fra Helse Sør-Østs nedleggingsvedtak av Ullevål sykehus og flyttingen av psykiatrien på Gaustad til Aker, tett opptil Sinsenkrysset.

Det har vært helt stille.

For første gang står nå forkjemperne for sykehusene i Oslo-regionen samlet om ett felles mål. I juni 2019 rykket Redd Ullevål Sykehus, Aker Sykehus Venner, Rikshospitalets Venner og Stiftelsen Gaustadklubbens Fond inn kronikken med den dekkende overskriften «Sykehusaksjonene i Oslo står samlet mot Helse Sør-Øst» (Aftenposten, 19.06.19).

I sykehusaksjonenes ledelse, og blant deres nærmeste medarbeidere, finner vi folk fra alle profesjonsforeningene, de fleste partier og yrkesgrupper, pårørende, professorer, sykehusplanleggere, representanter fra somatikk og psykiatri og mange andre. Noen har til og med tidligere ledet sykehusene de representerer.

Kritikken har fått politisk respons. Nylig vedtok ni av elleve partier i Oslo bystyre – et klart flertall – en kraftig kritikk av sykehusplanene i byen. Enigheten omfattet ikke Høyre og Ap. Disse partienes ledelser har i stedet overlatt alt ansvar til Helse Sør-Østs byråkrater, og stemt mot enhver kritikk av byråkratenes planer. I begge partier har det samtidig vokst fram en stadig større og mer synlig opposisjon i sykehussaken.

Sykehusaksjonene i Oslo har skrevet flere felles artikler, blant annet i Dagsavisen og Aftenposten. Gruppen har også deltatt i diverse møter i bystyret og på Stortinget, og det har vært avholdt mange demonstrasjoner og markeringer. LO og Fagforbundet i Oslo har stått sammen med oss. Vi er aldri blitt kontaktet av Støre eller andre i partiledelsen. Hva er det sykehusaksjonene i Oslo har bedt om?

Vi har bedt om at Ullevål ikke legges ned før det er gjennomført en fullstendig utredning av et alternativ for Oslo-sykehusene. Vi har også bedt om at Aker bygges ut som lokalsykehus for hele Groruddalen, og at Ullevål tilføres et nytt klinikkbygg som kan erstatte de gamle og dårlige byggene. Vi er sterkt kritiske til Helse Sør-Østs styringsmodell, der Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Aker og Ullevål presses under én administrasjon i ett gigantsykehus.

Etter lange og ødeleggende prosesser for en rekke fagmiljøer er fusjonen fortsatt ikke fullført.

Er ikke følgende argumenter av interesse for Arbeiderpartiets ledelse?

  • Ved å legge ned Ullevål forsvinner Norges største og viktigste akuttsykehus.
  • Det planlagte sykehuset ved Rikshospitalet (kalt Gaustad av Helse Sør-Øst) og på Aker gir samlet ikke nok kapasitet.
  • Ullevål-tomten er perfekt for sykehusformål – stor, flat og firkantet og fire ganger så stor som tomten ved Rikshospitalet.
  • Adkomsten til og fra et nytt gigantsykehus er ikke anbefalt eller utredet.
  • Rikshospitalet vil få mye mindre plass til sine viktige riksfunksjoner enn i dag.
  • Nedleggelsen av Gaustad sykehus og flyttingen til Aker og Sinsenkrysset innebærer 25 % reduksjon i antallet sengeplasser, i en tid hvor behovet stadig blir større.
  • Det finnes ingen sikker løsning for hvor de sykeste og farligste pasientene på Regional sikkerhetsavdeling skal gjøre av seg.

Styret i Helse Sør-Øst kjører likevel på i samme fart. Konsekvensene er ikke blitt gjenstand for en demokratisk diskusjon, verken i Oslo bystyre eller i Stortinget.

Jeg har vært aktiv i sykehuspolitikk som LO-medlem og tillitsvalgt siden 1974. Jeg har blant annet vært fungerende leder i Gaustad personalforening, hovedverneombud for Gaustad sykehus og mangeårig Oslo Samorg-representant. Jeg var med på å advare om følgene av nedbyggingen av sengeavdelingene i psykiatrien på 80- og 90-tallet. I alle disse årene har jeg aldri opplevd en mer alvorlig situasjon enn planene som foreligger nå.

Det som nå forsøkes presset gjennom, vil få dramatiske konsekvenser. Det rammer ikke bare psykiatrien, men også et samlet somatisk fagfelt – og derfor hele befolkningen i Oslo og omegn.

Høyre og Arbeiderpartiet fikk erfare at gigantsykehuset ble et viktig tema under kommunevalget i 2019. Begge partier gikk merkbart tilbake i Oslo, og tapte sitt flertall. I stortingsvalget neste år kan dette bli en rikssak.

Som del av ledelsen for sykehusaksjonene i Oslo snakket jeg nylig med reklamefirmaet som bistår Ap med råd og lobbing. Jeg gjorde det klart for en av firmaets medarbeidere at jeg kunne sette dem i forbindelse med sykehusaksjonene, som ville kunne stille opp gratis for å legge fram sine argumenter.

Jeg gjorde dette for å gi reklamebyrået et grunnlag for å gi best mulige råd til sin oppdragsgiver – Arbeiderpartiet. Henvendelsen førte ikke fram.

Byrået som bistår Arbeiderpartiet skriver på sine nettsider at de søker etter medarbeidere med følgende kvalifikasjoner:

«Vi ser etter medarbeider med en sterk forståelse av politikk og samfunnsliv, gode samarbeidsevner og stor arbeidskapasitet. Du må ha evnen til å raskt sette deg inn i ulike saksfelt og ha god muntlig og skriftlig formuleringsevne. Du må kunne tenke strategisk rundt problemstillinger og ha evne til å tilegne deg ny kunnskap.»

Skal det bli slik at man faktisk må søke jobb i reklamebyråer for å kunne øve politisk innflytelse på Aps ledelse?

Sykehuspolitikken i Oslo kommer til å prege det politiske kartet i mange år framover. Hvis Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets ledelse er interessert i å snakke med oss, med eller uten sitt eget reklamebyrå til stede, formidler jeg gjerne kontakt.