For enhver pris

«Galskap» er den anerkjente britiske kunsthistorikeren Sarah Wilsons karakteristikk av forslaget om å rive Høyblokka og Y-blokka.

I et intervju med Dagsavisen fredag understreket hun at byggene er en svært viktig del av Norges kulturarv, og at de bør bevares for enhver pris. Det vil vekke oppsikt internasjonalt om de rives.

Den viktigste grunnen til at eksperter også utenfor landet engasjerer seg i byggenes framtid, er naturligvis de integrerte verkene skapt av den mest berømte kunstneren i det forrige århundre, spanjolen Pablo Picasso. Den såkalte «Konseptvalgsutredning for framtidig regjeringskvartal», som ble overlevert administrasjonsministeren 27. juni i år, foreslo å rive bygningene, men bevare kunsten. Det er å neglisjere det viktige samspillet mellom arkitekturen og kunsten.

Byggene er kunsthistorisk viktige, men de har også en annen, like viktig, verdi, nemlig som symboler for etterkrigstidens arkitektsyn og framveksten av det moderne, sosialdemokratiske Norge. Dersom det blir regjeringsskifte til høsten, og en eventuell blå-blå regjering får kvartalets skjebne i hendene, håper vi de anerkjenner også dette aspektet. Byggene er en viktig del av arbeiderbevegelsens historie, Oslos historie, Norges historie, og verdens historie, det siste takket være kunstverkene.

Utvalget bak «Konseptvalgsutredning for framtidig regjeringskvartal» har gitt en nøktern analyse av hva som vil lønne seg over tid, som utvalgsmedlem Pål Henry Engh uttrykte seg i Dagsavisen. Det mest lønnsomme vil være å rive Y-blokka og Høyblokka. Regjeringen skal til sjuende og sist fatte beslutningen. Vi håper de evner å se forbi kalkylene. Noen ting er viktigere enn penger. Dette er et slikt eksempel. Bygningene bør fredes, for enhver pris.