HJERTEINFARKT: Den typiske hjertepasienten er ikke lenger kun en mann i femtiårene.FOTO: ANNIKEN C. MOHR

Et hjerte for kvinner?

Innen hjerte-/karsykdommer får kvinner systematisk dårligere behandling i det norske helsevesenet i dag.

Kjære Bent Høie.

Kvinnehelse forbindes ofte med det vi kaller «bikinimedisin», med sterkt fokus på bryst og underliv, med andre ord de reproduktive organer. Vanligvis tenker vi ikke på andre sykdommer som kvinnesykdommer. Noen sykdommer rammer kvinner oftere enn menn, som revmatiske lidelser, benskjørhet, MS og spiseforstyrrelser. Andre sykdommer kan ramme kvinner på en annen måte enn menn, som hjerte-/karsykdommer. Vi vet også at symptomene, for eksempelvis et hjerteinfarkt, kan opptre annerledes hos kvinner enn hos menn. Kjent kunnskap, men har vi evnet å benytte dette kjønnsperspektivet i forskningssammenheng godt nok slik at utredning og behandling er tilpasset forskjellene? Beklageligvis ikke.

En studie publisert i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening viser at kvinner i Norge får dårligere utredning og behandling ved hjerteinfarkt enn menn. Dette på tross av at hjerte-/karproblematikk er den sykdommen som tar flest kvinneliv i Norge.

Vi vet at hjerteinfarkt kan ha ulikt forløp for menn og kvinner. Derfor er det en rimelig forventning at behandlingen er tilpasset disse kjente fakta. Sånn, helseminister, er det dessverre ikke. Studien publisert i tidsskriftet viser at det fortsatt er kunnskapshull når det gjelder kjønnsspesifikke forskjeller. Artikkelen viser at behandlingen av hjerte-/karsykdommer, ikke er tilpasset kjønn. Kvinner får systematisk dårligere behandling i Norge i dag. Og det innenfor en sykdom som har «høy medisinsk status», og hvor Norge ligger langt fremme. Det antar vi at du som helseminister verken liker eller kan la fortsette.

Hvordan endte vi her, helseminister? Tradisjonell medisinsk forskning med bikiniblikk kan avsløre og beskrive viktige kjønnsforskjeller og trekk ved kvinners helse, men samtidig kan den også usynliggjøre og forvrenge kunnskap. Det å bruke mannlighet som norm for diagnostikk, behandling og forskning begrenser helsetilbudet til kvinner.

Hvorfor, kan du spørre. Fordi prototypen for all forskning og behandling har mannen som norm selv om sykdomsforløpet er ulikt for kvinner og menn. Både utbredelse, symptomer og forløp har store kjønnsforskjeller. Det kan se ut som at det helsevesenet du har ansvar for, Bent Høie, fungerer best for prototypen. Men det er jo også jenters og kvinners helsevesen og du er også jentenes og kvinnenes helseminister.

«Kvinner skal behandles som kvinner» har vår eneste professor i kvinnehelse, Berit Schei ved NTNU, uttrykt i en årrekke. Tiden er vel overmoden for det, helseminister?

Så hva kan du gjøre? Jo, du kan bidra til at helsevesenet anerkjenner at kvinnehelse er mer enn «bikinimedisin» og at den typiske hjertepasienten er ikke lenger kun en mann i femtiårene. Hun er også en eldre kvinne. Norge må derfor prioritere forskning på kvinners helse. Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største kvinneorganisasjon med over 41.000 medlemmer. Hvert år bevilger Sanitetskvinnene om lag 10 millioner kroner til forskning, samlet inn av sanitetskvinner over hele landet fra basarer og salg av fastelavnsris og maiblomster. Millionene går til ulike forskningsløp for å tette kunnskapshull innenfor kvinners helse og livsvilkår. I tillegg forvalter vi millionbeløp fra ExtraStiftelsen til kvinnehelseforskning. Om lag 20–25 millioner kroner sørger Sanitetskvinnene for at går til kvinnehelseforskning årlig. Men, er det riktig at kunnskap om kvinners helse faktisk skal være avhengig av Sanitetskvinners frivillige innsats? Vi gjør det vi kan, men studiet publisert i Tidsskriftet for den Norske legeforening viser at det ikke er tilstrekkelig. Flere må dra sammen. Vi vet at du og din regjering er opptatt av kvinnehelseforskning, men du har fortsatt en stor jobb å gjøre, helseminister. Du må bidra ytterligere til at kunnskapen om kvinners helse, og behandlingen av kvinners sykdommer får status og prioritet. Norge er et av verdens mest likestilte land, vi burde slippe å få publisert studier som viser at kvinnehjerter får dårligere utredning og behandling enn mannshjerter.

Ett lite tips, se til Sverige. Svenskene har tatt modige valg og opprettet et eget kvinnehelseprogram hos forskningsrådet. Det er en god idé vi burde forsøke også her hjemme.

I likestillingslandet Norge må vi jobbe for likestilling også innenfor helse og medisin. Det, Bent Høie, vil glede både kvinnehjerter og mannshjerter. Kjønnsspesifikk forskning er nemlig til det beste for begge kjønn.