I desember 2018 overleverte regjeringen en formell rivesøknad av Y-blokka til Plan- og bygningsetaten. Oslo kan miste en viktig del av vår kulturarv.
Regjeringens riveplaner har møtt tung faglige kritikk. Mangeårig byplansjef Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten sparte ikke på kruttet da hun i Aftenposten omtalte rivingen som et «historisk feilgrep». En samlet front av landets byantikvarer ba i september regjeringen om å bevare bygningen som et symbol på vår felles historie og nasjonsbygging. Selv Riksantikvaren og byantikvar i Oslo, Janne Wilberg ba om bevaring, uten at dette av regjeringen er vektlagt vesentlig betydning. Et samlet fagmiljø ber på sine knær, men regjeringen er ikke til å rikke.
Rivingen av Y-blokka vil være en skandale ikke bare på grunn av de historiske verdiene, men også fordi saksbehandlingen er mangelfull. Fortidsminneforeningen har funnet vesentlige mangler ved rivesøknaden. Konsekvensene er ikke tilstrekkelig utredet når det gjelder bevaringsverdier eller alternativer, miljøkonsekvenser. I tillegg kommer miljøkostnadene ved å rive og bygge nytt. Sement er en av de store utslippskildene i verden. Å rive og bygge nytt er nesten alltid den dårligste løsningen for miljøet, både i et energi- og ressursperspektiv.
Når det nå også har vist seg at det sikkerhetsmessig ikke er noe i veien for at bygget kan bli stående, og at Y-blokka gir flere kontorplasser enn et nytt, mindre bygg, bør det være mulig for Elvestuen å sikre at saken vurderes på nytt. Det er håp i hengende snøre. La oss håpe at Elvestuen griper snøret, og får med seg resten av regjeringen og sikrer Y-en fortsatt plass i byen!