Atomvanviddet eskalerer

Vi trenger en en ny folkereisning slik vi hadde på 1980-tallet.

Donald Trump vil trekke USA ut av INF-avtalen (Intermediate-range Nuclear Forces Treaty) som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter med rekkevidde 500– 5500 km. Norge støtter Trump. Da Europa på 1980-tallet fikk sovjetiske og amerikanske mellomdistanseraketter utplassert på hver sin side av jernteppet, ble varslingstiden for å svare på atomangrep ekstremt kort. Det var lett å forestille seg hvordan feil eller misforståelser umiddelbart kunne utløse en atomkrig med Europa som atomslagmark. Dette utløste et enormt folkelig engasjement, som ledet Reagan og Gorbatsjov til å undertegne INF-avtalen i 1987. Reagan sa den gangen: «A nuclear war cannot be won and must not be fought».

Påskuddet for å trekke USA ut av INF-avtalen er at Russland har utviklet en ny type landbaserte atomraketter som er under utplassering i blant annet Kaliningrad. USA hevder at de har observert tester der missilet gikk noe lengre enn 500 km. Russland benekter dette og beskylder i stedet USA for å ha offensive hensikter med det antiballistiske forsvarssystemet (rakettskjoldet) som er utplassert i Polen og Romania. I stedet for å gå i dialog med Russland, lanserer Trump det mest drastiske alternativet, opphør av INF-avtalen. Selv om Norge og Storbritannia støtter Trump, er Frankrike og ikke minst Tyskland sterkt kritiske til Trumps initiativ. Det var Tyskland som mer enn andre så seg selv som radioaktiv ødemark i 1980-årene.

NATOs medlemsland har konsultert med amerikanerne om INF-avtalen. Stoltenberg kan ikke annet enn å støtte Trump, men har samtidig uttalt at han ikke ser for seg nye amerikanske mellomdistanseraketter på Europas landjord. Dersom INF faller, står Russland fritt til å utplassere raketter langs sine grenser. Det må være et tankekors for Vest-Europas ledere, inkludert Norges regjering.

Det er ikke første gang USA trekker seg fra bilaterale nedrustningsavtaler med Russland. I 2002 trakk Bush jr. seg fra ABM-avtalen som forbød rakettskjold. Nye Start-avtalen om begrensninger av interkontinentale atomvåpen står også i fare. Avtalen utløper i 2021. Dersom Trump og Putin ikke blir enige om en forlengelse, betyr det at alle bilaterale nedrustningsavtaler mellom USA og Russland er i spill. Trump har dessuten trukket USA fra Iran-avtalen og kan dermed fristille et atomvåpenkappløp i Midtøsten.

Vi synes å være på vei inn i en ny kald krig med flere kjernefysisk bevæpnete aktører. Med atomvåpen i høy beredskap og mangel på kontrollerende avtaler er faren for en atomkrig overhengende. USA og Russland er riktignok, i likhet med Storbritannia, Frankrike og Kina, fortsatt forpliktet til å avskaffe atomvåpen i hht Ikkespredningsavtalen, men de unnskylder seg med at nedrustning bare kan skje etter opphør av internasjonale spenninger. I sin nye rapport av 2018 «Securing our common future. An agenda for disarmament» hevder imidlertid FN det stikk motsatte syn, nemlig at nedrustning er en forutsetning for opphør av internasjonale spenninger.

Atomvåpen er først og fremst et humanitært og medisinsk problem med massedød, forbrenninger, knusninger og stråleskade. FNs generalsekretær Guterres har uttalt: «Vi er én mekanisk, elektronisk eller menneskelig feil unna en katastrofe som kan utradere hele byer fra kartet.» Dertil forårsakes klimaendringer og hungersnød. Krig med atomvåpen er absurd også fordi det som presumptivt skal forsvares blir involvert i ødeleggelsene.

Vi trenger en tryggere verden uten atomvåpen. FNs forbud mot atomvåpen fra 2017 er et lyspunkt og et viktig momentum for avskaffelse av atomvåpen, men det gjenstår ennå å få de ni atomvåpenstatene med på den. For å oppnå det trenger vi en ny folkereisning mot atomvåpen slik vi hadde på 1980-tallet med det mål å ivareta livet og livsgrunnlaget på jorden. Her inviterer vi miljøbevegelsen til å være med.