Las Vegas, fredag 11. juni 2010. Utenfor Hotel Paris Las Vegas står et krympet Eiffeltårn. Innenfor går Washington Post-redaktør Len Downie jr. opp på scenen og snakker lavt i mikrofonen. «Han kommer ikke». Ikke Elvis Presley, Frank Sinatra eller Michael Jackson – alle naturlig hjemmehørende i disse omgivelsene av glitter og glam – men hovedattraksjonen på journalistkonferansen: Julian Assange. WikiLeaks-sjefen var satt opp i panelet som skulle diskutere anonyme kilder. Forventningene til mannen som hadde fått ut videoen der et Apache-helikopter drepte to Reuters-journalister i Bagdad i 2007 var som til en Elvis-retur på Hilton rett borti gata.
Bradley (senere Chelsea) Manning var analytikeren som like etter tjenestestart i Irak lastet ned materiale fra nettverket USAs utenriks- og forsvarsdepartementer er koblet opp mot. Mannings leveranse av 250.000 hemmelige diplomatmeldinger til WikiLeaks er trolig den største lekkasjen siden militæranalytikeren Daniel Ellsberg kopierte og leverte The Pentagon Papers til The New York Times i 1971 – en avsløring som viste at USAs regjering var klar over at Vietnamkrigen ikke kunne vinnes.
Ellsberg har fått sine minutter gjennom priser og filmer som «The Post» fra 2017. Ved siden av FBI-agenten Mark Felt – kjent som kilden «Deep Throat» fra Watergate-avsløringene – er Ellsberg tidenes mest prominente varsler. Hva er så Julian Assange? En uflidd hacker Ecuador etter syv år kastet ut av ambassaden fordi han ikke passet på katten sin og spilte fotball i gangene? En mulig overgriper svenskene kunne overlevere til USA?
Mange har kjøpt USAs versjon om Assange. Donald Trump har på sitt forvirrede vis gått fra å si «I love WikiLeaks!» til å uttale at WikiLeaks «was not his things» da Assange ble arrestert 11. april. The New York Times-podkasten The Dailys gjennomgang av Assanges overgang fra helt til Putin-kollaboratør til Hillary-hater og en skjeggete stakkar som dras med av britisk politi, er nyttig.
I 2010 var Assange en mellommann mellom Manning, The New York Times og andre redaksjoner som fikk tilgang til lekkasjene. Som på Ellsbergs tid utførte avisene sine redaksjonelle vurderinger – det var ikke snakk om å publisere rått. NYT-journalisten Scott Shane forteller om hvordan de først hadde blitt kalt inn til Pentagon på kveldstid og forklart at diplomattelegrammene var «stjålne varer». Siden trusler ikke førte fram, kom Shane og hans kolleger fram til en daglig rutine. Hver ettermiddag fikk journalistene snakke med en ekspert i amerikansk UD som bekreftet eller avkreftet om neste dags avsløring satte liv i fare. Slik kunne USAs krigføring belyses uten at journalistikk førte til at folk ble drept.
Verden fikk vite om drap på sivile afghanere, forholdene i fangeleiren Guantanamo Bay, Kinas egentlige syn på Nord-Korea og hvordan pakistansk atommateriale kan havne i hendene på terrorister. Verden fikk vite om krigene i Irak og Afghanistan i digitalisert format. I 1971 fikk verden sannheten om Vietnam etter at Ellsberg sto ved kopimaskinen.
Shane beskriver Assange som en blanding av kilde og samarbeidspartner, en ideologisk drevet og eksentrisk karakter som ville offentliggjøre alle dokumenter – uten journalistiske hensyn til sikkerhet og sammenheng. WikiLeaks ble truet av Obamas justisminister Eric Holder og Chelsea Manning fikk 35 år i fengsel – en straff hun fikk benådning for i mai 2017 – men Trump-administrasjonen har i motsetning til Obama tolket Assanges handlinger som medvirkning til datainnbrudd. Slik omgås det første grunnlovstillegget om ytringsfrihet, slik skaper USA fortellingen om en datatyv de mener hjalp Manning med passordknekking, slik er WikiLeaks blitt fiendtlig etterretning og ikke en journalistisk organisasjon.
The Guardian påpeker at Assange ikke nødvendigvis er anklaget for hacking, men for å ha hjulpet kilden Chelsea Manning med å skjule identiteten hennes. Med andre ord; en del av jobben journalister gjør hver dag. Assanges syn på offentlighet har gjort ham hyllet og hatet. Hillary Clintons reaksjoner mot WikiLeaks’ lekkasjer fikk Assange til å tvitre om hvordan han skulle ødelegge presidentkampanjen hennes. Den russiske forbindelsen, lekkasjen av mailer fra Demokratene tre dager før landsmøtet gjorde Donald Trump til president. Assanges overgang til Trumps hatliste skyldes en lekkasje i 2017 der det ble lagt ut dokumenter tilknyttet CIAs hackingprogram.
Assange er sammensatt, men brukes den påståtte medvirkningen til hacking for å straffe ham for lekkasjer Trump misliker, vil framtidige kriger kjempes uten at sannheten kommer fram.