Anger i Hardanger

De siste dagene har det egentlig ikke vært snakk om regjeringen vil snu i Hardanger-saken, men hvordan regjeringen vil snu. Å unngå å miste ansikt har vært det viktigste for et hardt presset Ap som var i ferd med å frontkollidere med hele Vestlandet i synet på utbyggingen av monstermastene fra Sima til Samnanger i Hardanger.

Jens Stoltenberg har for så vidt landet med begge beina på bakken etter tirsdagens pressekonferanse, men han tror neppe på det selv når han snakker om å gjøre «en god saksbehandling enda bedre». Løsningen med å begynne byggingen av master parallelt med utredning av sjøkabler, er fiks nok - dét er ikke det politiske håndverket i forkant. Stoltenberg kan ikke sno seg unna at Ap og Sp den siste måneden gang på gang har sagt at alle alternativer er utredet og at beslutningen er tatt. Senest i helgen sto den porteføljeløse statsråden Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fram med streng mine og klar beskjed om at det ikke var noen vei tilbake. Her har Jens enten fått akutt Hardanger-anger, eller så er løsningen en skinnmanøver, alternativt er folket blitt ført bak lyset. De to siste alternativene er de klart mest alvorlige, mens det første tyder på en regjering preget av indre splid om miljøspørsmål og Ap-topper som ikke lytter nedover i egen partiorganisasjon.

Dersom den uavhengige utredningen viser at sjøkabel i Hardanger er det beste alternativet, er Terje Riis-Johansens dager som statsråd talte. Olje- og energiministeren fra Sp har truet med at bergenserne ikke får trygg strømforsyning før 2025 fordi Statnett må søke om konsesjon også for sjøkabel hvis utredningen peker på denne løsningen. At Sp som har hatt energistatsrådene siden 2005 ikke har sørget for konsesjonsbehandling for sjøkabler, er mer enn en politisk snubletråd. Det er en tikkende bombe under statsrådens taburett. Spørsmålet er neppe om Riis-Johansen overlever som statsråd, men om han bør sendes ut departementsdørene i høst eller vente til kabelutredningen kommer i vinter. Å vente for lenge med avskjeden kan forlenge pinen både for statsråden og Senterpartiet.

De lokale Ap-toppene Eirin K. Sund og Odd Kristian Reme ser begge at utredningen av sjøkabel i Hardanger påvirker den planlagte kraftlinjen mellom Lysebotn og Nord-Jæren, der det skal utredes sjøkabel. Vi tror slaget i Hardanger vil skape politisk presedens og tvinge fram en mer verneorientert og lyttende holdning i regjeringen. Angeren i Hardanger bør også trekke fram et underliggende spørsmål om miljøgevinsten ved elektrifiseringen av sokkelen, som er årsaken til at hele regioner har svekket strømkapasitet.

Her har Jens enten fått akutt Hardanger-anger, eller så er løsningen en skinnmanøver, alternativt er folket blitt ført bak lyset.