«Å høre til»

I 2015 kom Djupedalsutvalget med rapporten «Å høre til» – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. En del av min jobb befatter seg med psykososialt miljø i steinerskolene i Norge, og jeg leste rapporten med stor glede. Wow, tenkte jeg, hvis dette blir praksis i alle skoler, vil konsekvensene være fantastiske. Min tese er at barn som vokser opp med opplevelsen av at skolen er et trygt og godt sted å være, blir trygge voksne som kan ta bedre vare på seg selv og samfunnet rundt seg. Vi vet at mange barn ikke har det bare godt hjemme, og da blir viktigheten av skolens evne til å gi barna trygg tilhørighet desto større.

«Å høre til» er ikke bare fin å lese, den er også grunnlaget for endringer i kapittel 9a i opplæringsloven, som trådte i kraft i august 2017. Endringene i loven krever at skolen har fokus på å dokumentere at barn opplever å ha et trygt og godt læringsmiljø. Tidligere måtte foreldre ofte bevise at barnet hadde det dårlig, før tiltak ble iverksatt. Min opplevelse er at denne endringen i loven allerede har ført til en holdningsendring i skolen. Skolene er nå mer opptatt av å sikre at barn har det bra, enn å undersøke om de faktisk har det dårlig.

Hvert eneste barn som opplever «å høre til», heller enn å være utenfor, er verdt ressursene som blir brukt i dette arbeidet. Jeg har lyst til å sende Djupedalsutvalget og Stortinget en stor takk!