Nylig vedtok LOs kongress 29 millioner kroner i valgkampstøtte fordelt mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt. På borgerlig side har alle partiene fått millionbeløp fra selskaper eid av noen av Norges rikeste.
MDG er med dette det eneste partiet på Stortinget som går inn i valgkampen uten milliongaver fra aktører med en klar agenda om å påvirke politikken ved hjelp av penger.
Disse summene viser at årets valgkamp ikke er en kamp der partiene konkurrerer på like vilkår. Samtidig påvirker det partienes politikk og prioriteringer.
Naturen, barna og de som sliter med å få endene til å møtes har ingen stor bankkonto de kan bruke til å sprøyte inn penger i politikken. Alle skjønner hva det har å si for de politiske prioriteringene.
Enda verre er det at det brukes millioner av kroner på politisk reklame fra såkalte «uavhengige initiativer» – som «Aksjon for borgerlig valgseier» – uten at noen får vite hvem som finansierer det.
Demokratiet trues når velgerne ikke får vite hvem som forsøker å påvirke dem. Faren for korrupsjon og kjøp av politiske beslutninger er overhengende. Russland og andre autoritære regimer har vist vilje til å påvirke vestlige valg.
Når vi ikke stiller krav om åpenhet rundt donasjoner, gjør vi Norge sårbart.
Vi trenger ikke å se lenger enn til USA for å skjønne hvor galt det kan gå. I 2010 fikk selskaper og superrike full frihet til å bruke ubegrensede beløp på politiske kampanjer – ofte anonymt. Resultatet har vært at mørke penger har oversvømt det politiske landskapet, og tilliten til politikken har stupt.
I praksis har noen få milliardærer fått uendelig mye større innflytelse på valget enn millioner av velgere. Vi ser nå hva det har ledet til.
I Norge er vi ennå langt unna å bygge ned demokratiet – men vi beveger oss i feil retning. Også det norske demokratiet er i ferd med å bli stadig mer styrt av anonyme givere, rike mennesker med klare egeninteresser eller av mektige organisasjoner.
Vi trenger et mye strengere regelverk for valgkampfinansiering.
I Høyre renner pengene inn fra selskapene til milliardærene Christian Ringnes, Arne Blystad og rederarvingene Sundt. Aksjon for borgerlig valgseier har overført 5 millioner kroner til Fremskrittspartiet.
Allerede før LO-kongressen bevilget sine 29 millioner, har LO-forbund gitt over 8 millioner kroner i valgkampfinansiering til Arbeiderpartiet.
Utrolig nok gjør skattereglene vondt verre ved å favorisere gaver fra selskaper og organisasjoner. Når en privatperson spytter inn direkte til et parti, er det penger man har betalt skatt av. Hvis man betaler inn til en fagforening som så overfører til et parti, gis det skattefradrag.
Enda verre er det at eiere av private holdingselskaper kan donere direkte derfra uten at de først må betale skatt for å ta ut pengene. Folkefinansiering er derfor i praksis verdt 25–50 prosent mindre enn penger fra organisasjoner og milliardærer.
Alt tyder på at vi trenger et mye strengere regelverk for valgkampfinansiering, og det haster. Anonyme gaver må forbys, skattesystemet må likebehandle givere, og vi bør diskutere om det bør settes et tak for hvor mye som kan gis fra enkeltaktører.
Venter vi for lenge, risikerer vi amerikanske tilstander og et demokrati der politikerne er stadig mer kjøpt og betalt.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Les også: Formuesskatt: Politikere kan spare millioner
Les også: Fra lynolsniffende unggutt til Det ovale kontor (+)
