Nå får desemberbarn rett til barnehageplass når de fyller ett år, melder NTB. Seier for både barna og foreldrene, utroper flertallet i Stortinget.
Seier? Nei. Det er en nødløsning i en vanskelig situasjon.
Jeg var med på å etablere barnehagene som et viktig og verdifullt tilbud for barn i 1975. Og barnehageforliket i 2003 styrket tilbudet. Men et grunnleggende spørsmål ble ubesvart: Barnas alder.
I 1975 ble barnehagene etablert for barn fra 3 år og oppover. Men dette nevnes ikke i 2003. Og nå går ett- og toåringene i barnehager som egentlig er beregnet på eldre barn, og som dessuten har kapasitetsproblemer. Kan det være noen god løsning?
Hva trenger småbarna? Moderne tverrfaglig forskning innen utviklingspsykologi og nevrovitenskap har undersøkt barns oppvekst verden over, og fastslår at nyfødte barn vokser uhyre raskt.
Hjernen utvikler seg fortere enn på noe annet tidspunkt i livet. Størrelsen på det nyfødte barnets hjerne fordobles i løpet av det første året, og når 80 prosent av voksen størrelse i 3-årsalderen.
Og hjernen formes ikke bare av genene, men også av de sosiale erfaringene.
Både mor og far er viktige omsorgspersoner, og som foreldre har de ulike oppgaver som kompletterer hverandre.
I den første tida etter fødselen må mor og barn ses under ett. Samspillet mellom dem har kritisk betydning. Mor og barn inngår i en symbiose, der mor støtter og stimulerer barnet, mens barnet vekker omsorg og kjærlighet i mor i et intimt og levende samspill.
Barnets kropp og hjerne vokser og forandrer seg. Ammingen er sentral, og dersom mor må bruke kjøpemelk, er det vesentlig at den fysiske, sosiale og psykiske kontakten mellom mor og barn likevel opprettholdes.
Foreldrepermisjonen er bare på ett år. Det er altfor kort.
Verdens helseorganisasjon WHO anbefaler et halvt års fullamming og så delamming i to år eller mer. Den moderne forskningen anser en stabil og trygg tilknytning til mor de første 1.000 dagene etter unnfangelsen som vesentlig for en god utvikling hos barnet.
Far støtter mor og barn, og hans rolle i andre leveår blir oftest mer sentral for barnet.
Småbarna som opplever positivt samspill med mor og far, utvikler seg til å bli friske og vellykte seinere i livet. Men svikter de nære omsorgspersonenes omsorg, kan småbarnas hjerne bli påvirket negativt, til og med ta livsvarig skade.
Barna kan få redusert evne til læring, til å tåle påkjenning, til å vise empati og knytte bånd til andre.
Norge er ett av verdens mest velstilte land. Men vi har aldri oppfylt ammekravene til WHO, og tar heller ikke resultatene fra den moderne forskningen av barns oppvekst inn over oss.
Foreldrepermisjonen er bare på ett år. Det er altfor kort. Og skal mor eller far ta ytterligere permisjon, må det bli uten lønn eller trygdeytelse.
Så begynner altså ettåringene i barnehage, og situasjonen kan være ganske komplisert og krevende med barnas behov, problemer i barnehagen og utilstrekkelig tilpasning i yrkeslivet til foreldrenes barneansvar.
Det er dessuten påfallende i hvor liten grad foreldrepermisjonen tar hensyn til kvinners og menns ulike biologi og roller i forbindelse med fødsel og tidlig barneomsorg.
Permisjonen er tredelt med 15 uker til mor, 15 uker til far og så kan foreldrene fordele resten slik de ønsker. Selv om mor får hele resten, er det knapt. Mange kvinner strever utrolig for å ta seg av barna sine på best mulig måte.
Dagens situasjon preges av at myndighetene prioriterer den økonomiske utviklingen og kvinnenes yrkesaktivitet. Den tidlige barneomsorgen blir neglisjert.
Men dette kan ha sin pris i ukjente skader på de nye generasjonene.
Skal småbarna få forsvarlig omsorg, må samfunnet sørge for at både kvinner og menn kan utføre omsorgsoppgavene på en tilfredsstillende måte med hensiktsmessig permisjon fra yrkeslivet.
Så må foreldrepermisjonen være på to–tre år, betalt av samfunnet og sikre at mor får tilstrekkelig støtte. Til gjengjeld kan barnehagene begrenses til barn på 3 år og over, og dermed koste mindre.
En slik ordning vil både barn og samfunn være tjent med.
Les også debatt: Ny barnelov: Det er ikke for sent å snu
Les også: Ansatte i Osloskolen er ikke godt nok beskyttet mot vold (+)
Les også debatt: Vi trenger flere unge stemmer der beslutningene tas
Les også debatt: Sett unge mennesker fri fra sykehjem
