I et innlegg i Dagsavisen kritiserer Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) og Attia Mirza Mehmood (SV) byrådet for å ikke prioritere tannhelsetilbudet til unge voksne.
SV har fått gjennomslag for en omfattende tannhelsereform i ulike budsjettenigheter med regjeringen, som gir sterkt subsidiert tannbehandling til 21-28 åringer.
Men reformen har et gapende hull: Behovet finnes i svært liten grad.
Unge voksne som nærmer seg 30 år – eller fluorgenerasjonen om du vil – har bedre tannhelse enn noen generasjon før dem.
SV sier at «man ikke skal se på smilet at man er fattig», men bruker samtidig milliardsummer på 21-28 åringer, i stedet for de som faktisk er fattige og har dårlig tannhelse.
Samtidig er det andre grupper med betydelige større behov for tannhelsetjenester som i dag venter altfor lenge på å få hjelp.
Da pressen i fjor borret i hvorfor SV prioriterer unge voksne fremfor andre grupper med større behov, var svaret fra Kari Elisabeth Kaski i Politisk kvarter 9. oktober at de visste at det ikke fantes størst behov blant unge, men at de ble prioritert fordi det var enklere enn å starte med de eldste.
Men da må SV heller bite tennene sammen og gjøre det som er rett, ikke det som er lett.
Oslo kommune har et stort etterslep på innkalling av barn og ungdom mellom 3 og 18 år.
På sensommeren i fjor var etterslepet på nærmere 14.000 barn og ungdom.
Det kan få store konsekvenser for tannhelsen til barna senere i livet, da det er i barneårene grunnlaget dannes for god tannhelse. Også eldre, rusavhengige og personer med sterk tannlegeangst er grupper som er faglig anbefalt å prioritere.
Når SV vil bruke mer ressurser på å tette hull i tennene til unge voksne, vil det påvirke kapasiteten til å ivareta andre grupper som har større og mer komplekse behov for tannhelsehjelp. Resultatet kan bli at vi ikke har kapasitet til å behandle de som trenger det mest.
Tannhelseutvalget la ikke frem noe faglig grunnlag for behovet for en universell tannhelseordning.
Det høyst usikre kostnadsanslaget på 12 milliarder kroner i året tar heller ikke hensyn til at etterspørselen etter tannhelsetjenester fort vil øke dersom hele befolkningen, uavhengig av behov, får et sterkt subsidiert tannhelsetilbud.
Innføring av enda flere dyre velferdsordninger kan bli en tannpine for Norge fremover.
Med et fremtidsbilde preget av en stor økning i pleietrengende eldre, færre yrkesaktive per pensjonist, og det faktum at store deler av statens økonomiske handlingsrom vil bli benyttet til å følge opp langtidsplanen for Forsvaret, kan ikke fylkeskommunene lenger regne med en stor vekst i inntektene i årene fremover.
Så hvis SV virkelige vil bedre tannhelsen i befolkningen, bør de heller styrke fylkeskommunenes mulighet til å utføre de oppgavene vi allerede har ansvar for på en bedre måte, heller enn å pålegge oss enda flere oppgaver.