Debatt

Skolen trenger andre typer ledere enn dette

Når Marte Gerhardsen skal avløses som utdanningsdirektør i Oslo, må man finne en kandidat med reell kompetanse om skole.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Selskaper i næringslivet som lykkes med å opprettholde eierskap og økonomisk bærekraft gjennom flere generasjoner, lar ofte de unge i familien – de som er tiltenkt senere lederfunksjoner – jobbe noen år «på gulvet».

Jan Jørgen Skartveit, lærer og medlem av Oslo Ap

Slik får de unge lederemnene innsikt i selskapets kjernevirksomhet og organisasjonens «nuts and bolts»; de vesentlige detaljene. Først når de har en viss erfaring og forståelse for virksomheten, får de utøve ledelse i bedriften.

Sosialdemokratiet i Norge passerer 90 år i år, og bevegelsens suksess baserte seg på at de «på gulvet», de med erfaringer fra den gjenstridige hverdagsvirkeligheten, fikk avgjørende makt i hvordan samfunnet skulle utformes og styres.

Vår tids skolesektor er overadministrert og ofte styrt av byråkrater uten erfaring, uten riktig kunnskap og uten kjennskap til hverdagen i skolen.

De har med sin inkompetanse dels bidratt til, og dels vært handlingslammede i møte med, de voksende utfordringene i skolen. Redusert læring som konsekvensens av ukritisk digitalisering og økende omfang av mobbing, trusler og vold er blant de største utfordringene.

Derfor bør innflytelsen til lærerne styrkes. Hverdagen i skolen er full av dilemmaer, innbyrdes motsetninger og tidvis uunngåelige og ubehagelige konfrontasjoner – og lærerne står midt i det.

Å forstå kjernevirksomheten i skolen er helt avgjørende for å kunne sikre den norske fellesskolens videre eksistens.

De har nærkontakt med skolens kjernevirksomhet daglig: Undervisning, læring, vurdering, dannelse av trygge fellesskap for faglig og sosial utvikling – og opprettholdelse av faglige profesjonskulturer. Lærerne er i stand til å ta viktige beslutninger på lavest mulig nivå.

Direktør i Utdanningsetaten i Oslo, Marte Gerhardsen, har først og fremst drevet med mediehåndtering, og i mindre grad med reell styring av Osloskolen.

Hennes håndtering av saken med Apples reklamefilm fra Trosterud skole, illustrerer behovet for sterkere skolefaglig kompetanse i Utdanningsetatens ledelse.

Elever og lærere ved Trosterud og to andre skoler i Oslo stilte opp gratis for å lage en reklamefilm for iPad. Det skapte oppstyr, ikke minst blant foreldrene. Filmen ble publisert på Apples egne nettsider, men ble senere fjernet – på anmodning fra Oslo kommune.

Osloskolen tåler ikke en ny erfaring med en skolefaglig inkompetent utdanningsdirektør.

Trosterud er også skolen der en lærer måtte fratre sin stilling for å ha foretrukket læring med penn og papir framfor skjermbruk i undervisningen sin.

Marte Gerhardsens åremålsstilling av seks års varighet går ut i år. Skolepolitikerne i Oslo skal ansette hennes etterfølger. De må lære av feilgrepet det er å gi en så viktig maktstilling i Osloskolen til en som ikke har erfaring med, eller dyp kunnskap om, skolens virksomhet.

Kunnskap om «the nuts and bolts» ved skolens virksomhet er avgjørende kompetanse. Å forstå det sentrale i kjernevirksomheten i skolen er helt avgjørende for å kunne sikre den norske fellesskolens videre eksistens i flere generasjoner fremover.

Når man først sitter på toppen av et overdimensjonert byråkrati, lar det seg vanskelig gjøre å tilegne seg en innsikt i kjernekompetansen om man ikke har gjort det på forhånd.

Det er ikke nok å kompensere med evnen til å håndtere media eller byråkratiske og politiske prosesser. Eller ivrig og perspektivløst kunne legge til rette for mektige næringsinteresser som teknologibransjen. Det har Marte Gerhardsens år som leder for Utdanningsetaten vist.

Den neste utdanningsdirektøren i Oslo bør ha skolefaglig kompetanse. Personen må forstå hva skole er og ha erfaring fra skole før vedkommende begynner i stillingen.

Rekrutteringsbyråer som er totalt uforstående overfor skolefeltet, bør ikke bli brukt på nytt. Osloskolen tåler ikke en tilsvarende erfaring med en skolefaglig inkompetent utdanningsdirektør.

For øvrig mener jeg at digitaliseringen av skolen bør granskes.


Les også debatt: IPad til kidsa er et lovløst eksperiment

Les også: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Les også: Bekymret for bruken av ulovlige rusmidler blant ansatte i skolen

Mer fra: Debatt