Det faller ikke legen inn å vente i ti minutter for å se på eller kjenne etter hvordan kulen buler ut på magen min når neste krampe kommer, sannsynligvis fordi det bare er fem minutter igjen av konsultasjonstiden.
Dermed følger en sommer i skytteltrafikk mellom legekontorer og legevakter.
På akutten er det ikke akutt nok, på legekontoret er en kvinne som har vondt i magen lite å mase om. Forstoppelse er omkvedet, men senere skal det likevel vise seg å være en kreftsvulst.
En pille for livet
En fastlegevikar forsøker endelig å ta affære etter et par måneder, men muren inn til dyre undersøkelser er nærmest ugjennomtrengelig.
Lite kan visst gjøres uten «objektive funn» nå til dags. Undres hvordan en skal finne objektive funn uten relevante undersøkelser?
Hvorfor du har vondt spiller ingen rolle: Har du vondt – ta en pille, er du kvalm – ta en pille.
Veien til «objektive funn» er lang og smertefull fordi det koster penger å finne, og det er ikke meningen å bruke penger før alt annet; det som er billig, er utelukket.
Hvorfor du har vondt spiller ingen rolle: Har du vondt – ta en pille, er du kvalm – ta en pille.
Note to self: Hvis du er syk, må du først gjøre litt kommunikasjonsarbeid. Du må formidle som i en pressemelding. Tenk Helse-Dagbladet.
Legg fram plagene dine med en god tabloid overskrift som får alle alarmklokker til å ringe.
For all del: Ikke prøv deg på et grundig og detaljert kronologisk narrativ. Lytteren har mistet interessen lenge før forståelse for helheten er innen rekkevidde. I epikrisen ser du det; det er den første setningen du sa som blir stående.
Lars West Johnsen: Ap valgte bort Tajik og framtida
Syk pike
NRK melder om at kvinner får dårligere behandling enn menn på akuttmottak. Så hvis du er syk kvinne, fordrer det at du spiller den rollen bra: Ikke vær tapper, sterk og verbalt nyansert. Du bør heller hikste eller helst bryte sammen i desperat gråt.
Smerteskalaen er for øvrig det som gjelder om dagen, så øv deg på den.
Hvis du blir spurt om hvor du ligger fra 1–10, bør du skru opp et par hakk. Spesielt hvis du er vant med sterke menstruasjonssmerter eller har født uten bedøvelse.
Bløt pakke
Selv ikke etter at jeg endelig får den koloskopien jeg har mast om så lenge, og etter at den store svulsten som blokkerer tarmen min er forsøkt forsert uten å lykkes – selv ikke da er sykehuset sikker på om jeg skal inn.
Har du lært å stille deg bakerst i køen, å ikke mase og heller ha tillit til systemet, da har du kommet til feil sted.
Men nå er jeg blitt velsignet med oppgradering til ett stk. «pakke» og fått et forutsigbart «pakkeforløp». Ja til og med en «pakkeforløpskoordinator», og med hennes kjærkomne hjelp gråter jeg meg inn på sykehuset.
Ill communication
Har du lært å stille deg bakerst i køen, å ikke mase og heller ha tillit til systemet, da har du kommet til feil sted.
Ingen sitter på ansvaret for helheten, bortsett fra deg selv. Hvis du vil nå fram med et spørsmål, må du benytte deg av den ene muligheten når du tilfeldigvis treffer riktige vedkommende.
TV2 skriver om kommunikasjonssvikt på norske sykehus; at antall avvik har steget med skrekkelige 29,6 % fra 2019 til 2023.
Mucho mistrust
Fakta forsvinner inn i de digitale systemene, og når jeg spør om hvordan det kan bli gitt tilbakemeldinger om at forstoppelsen egentlig var kreft, sånn at man kan hindre at samme feil skjer igjen, får jeg et spørsmål til svar: Hva mener du?
Fastlegen min mener at grunnen til at det faktisk ikke kan gis tilbakemelding er personvernet.
Den eneste måten behandlerne kan lære av sine feil på, er visstnok hvis de feilbehandlede klager til Statsforvalteren.
Fastlegen min sier han skjønner om jeg også klager på ham. Orker jeg det?
Ikke alle har krefter til det, eller kan det, etter en feilbehandling. (Hallo KI; kunne du gjøre nytte for deg her?)
Fastlegen min sier han skjønner om jeg også klager på ham. Orker jeg det?
Les også: Jobb mindre – sørg mer
Vern mot vern
Personvernet fungerer som vanntette skott mellom feilbehandling og akuttoperasjon, mens det på personlig plan, for pasientene på avdelingene, er ikke-eksisterende. Vi ligger her med en skjerm mellom oss.
Når jeg gleder meg over mitt gode nytt og forteller familien min på telefonen fra senga mi, hører jeg etterpå at du gråter i nabosenga. Du har samme diagnose som meg, men med dårlige prognoser. Det hørte jeg jo da legen var hos deg i går.
Så fort jeg greier, tar jeg med meg prekestolen min ut i gangen, sånn at jeg kan gråte uten å forstyrre deg, hulke for deg og for meg.
Epilog
En måned etter operasjonen fikk jeg vite at jeg ikke har spredning. Nå er svulsten borte, sammen med kreftdiagnosen, en halv meter tykktarm og troen på at helsevesenet er riktig rigget.
Hva må til for at pleiere og leger skal få bruke de kloke hodene og varme hendene sine på best mulig vis, og bli lenge i landet og i det offentlige helsesystemet?
Les også: Jeg trodde det var gratis å være syk i Norge. Så jeg fikk sjokk
Les også: Halvor lever med hjernekreft: – Sykdommen definerer meg ikke (+)
Les også: – Sjekk doskåla når du er på toalettet – det reddet meg
