Så har det skjedd igjen. Majoriteten av hvite arbeiderklassevelgere uten collegegrad stemte i stor grad på Donald Trump og bidro sterkt til hans valgseier – slik de gjorde i 2016.
Bernie Sanders har rett i at demokratene har forlatt arbeiderklassen og har gjort lite med økonomisk ulikhet, inflasjonen og reduksjon av medisinske kostnader.
Spørsmålet er hvordan velgerne kunne tro at Trump vil håndtere økonomien bedre enn Harris, og om han virkelig ville ha hjulpet arbeiderklassevelgerne mer.
Trumps presidentperiode ga blandede økonomiske resultater for arbeiderklassen. Skattekuttene i 2017, kjent som «Tax Cuts and Jobs Act», reduserte skattene for både selskaper og privatpersoner, men de største fordelene gikk til bedrifter og de høyeste inntektsgruppene.

Arbeiderne opplevde små og midlertidige skattebesparelser, mens sysselsettingen og lønnsveksten økte noe. Matvareprisene holdt seg stabile under Trump, hovedsakelig på grunn av stabile globale forhold frem til pandemien.
Det er derfor lite sannsynlig at Trumps politikk hadde betydelig innvirkning på prisutviklingen i denne perioden. I 2020 begynte matvareprisene å stige, drevet av pandemirelaterte problemer i forsyningskjedene.
Under valget husket mange velgere de stabile prisene tidlig i Trumps periode, som sto i motsetning til de økte matvareprisene under Joe Biden. Selv om dette hovedsakelig skyldes globale faktorer, følte flertallet av hvite arbeiderklassevelgere at Trump hadde håndtert inflasjonen bedre, uavhengig av faktiske årsaker.
For dem er økonomien først og fremst et spørsmål om å få endene til å møtes.
Det de neppe fikk med seg, var at Trumps foreslåtte økonomiske politikk – med blant annet høye tollsatser og løftet om å massedeportere ulovlige migranter fra USA – med all sannsynlighet vil øke inflasjonen ytterligere. Trump lovet å sende ut én million ulovlige innvandrere årlig hvis han ble president.
Det er vanskelig å forestille seg at en så korrupt og løgnaktig politiker kunne ha stilt til valg i et nordisk land.
Likevel mistet Biden fokus på grunnleggende saker som inflasjon og immigrasjon. Grensesituasjonen i sør ble ikke håndtert effektivt, og en omfattende stimuleringspakke tidlig i presidentperioden bidro også til prisøkningene.
Samtidig er det andre aspekter som påvirker marginaliserte gruppers økonomi og levevilkår. Hvis man ser på de to partienes holdninger til helse og utdanning, blir forskjellene tydelige.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Mens Demokratene ønsker en utvidelse av offentlige helsetjenester for å sikre at alle amerikanere får tilgang til helsehjelp via «Affordable Care Act» – ACA, også kjent som Obamacare – forsøkte Republikanerne under Trumps administrasjon å svekke og delvis avskaffe ACA, som hadde utvidet dekningen til millioner av amerikanere.
Selv om de ikke klarte å oppheve ACA-loven fra 2010 helt, gjennomførte de flere tiltak som reduserte lovens innflytelse.

Republikanerne har også motarbeidet Joe Bidens forslag om studiegjeldslette. I 2022 lanserte Biden en plan for å kansellere opptil 10.000 dollar i føderal studiegjeld per låntaker, og opptil 20.000 dollar for låntakere med lav inntekt. Dette møtte sterk motstand fra Republikanerne, og Høyesterett blokkerte planen.
Som respons introduserte president Biden en ny, inntektsbasert tilbakebetalingsplan, «Saving on a Valuable Education» (SAVE), som reduserer månedlige innbetalinger og forhindrer at rentene hoper seg opp.
Denne planen gir økonomisk lettelse, selv om den ikke innebærer sletting av gjeld. Biden har også lansert flere initiativer for å støtte lavinntektsstudenter, til tross for juridiske utfordringer.
Det er liten tvil om at Demokratene, med sine forslag på disse og andre områder, kunne ha hjulpet arbeiderklassegruppene som nylig stemte på Trump.
Velgere med lav utdanning er ofte mer mottakelige for enkle løsninger på komplekse problemer og føler seg oftere maktesløse og fremmedgjorte enn de med høyere utdanning.
Derimot er det grunn til å stille spørsmål ved Donald Trumps vilje og evne til å støtte de laveste økonomiske gruppene, ettersom det – i hans forrige presidentperiode – var de rikeste og største selskapene som i stor grad høstet gevinsten av hans politikk.
Selv om det ikke er hensiktsmessig å moralisere over at mange hvite arbeidere uten høyere utdanning støttet Trump, er det relevant å undre seg over hvordan Trumps mange løgner og konspirasjonsteorier kunne prelle av på store velgergrupper. Ikke minst blant hvite arbeidere uten collegegrad.
Det er vanskelig å forestille seg at en så korrupt og løgnaktig politiker kunne ha stilt til valg i et nordisk land, til tross for at vi også her har enkelte «råtne epler».
Vi må tørre å stille spørsmål om hva som ligger til grunn for forskjellen mellom USA og Norden, i hvert fall foreløpig.
Leseferdighetene til 130 millioner voksne amerikanere er på et nivå som er lavere enn det som forventes av en sjetteklassing.
Min hypotese er at utdanningsnivå er en vesentlig faktor bak Trumps suksess, da utdanning synes å spille en avgjørende rolle i holdninger til politikk og konspirasjonsteorier. Forskning viser at velgere med høy utdanning er mindre tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier og politiske løgner – noe som har vært sentralt i Trump-kampanjene.
Velgere med lavere utdanning er derimot ofte mer mottakelige for enkle løsninger på komplekse problemer og føler seg oftere maktesløse og fremmedgjorte enn de med høyere utdanning.
Utdanningssystemet i USA er ekstremt ulikt. I boka «Our Kids: The American Dream in Crisis», beskriver Robert Putnam hvordan skolesystemet i USA forsterker forskjellene mellom de rike og fattige i landet. De store ulikhetene i skolesystemet rammer derfor ikke minst arbeiderklassen hardt.
Mange studier i USA viser eksepsjonelt store forskjeller med hensyn til akademiske resultater mellom skoler der rike barn går og der fattige barn går. Ifølge US Department of Education (2023) – som Trump for øvrig ønsker å legge ned – er leseferdighetene til 130 millioner voksne amerikanere på et nivå som er lavere enn det som forventes av en sjetteklassing.
Utdanningsbakgrunn spiller utvilsomt en viktig rolle i å avsløre forenklede løsninger og manipulerende retorikk.
Denne grunnleggende mangelen på leseferdighet hos mer enn halvparten av landets voksne befolkning påvirker blant annet evnen til kritisk tenkning, tilgang til pålitelig informasjon gjennom bøker og aviser, samt basiskunnskaper på områder som historie og politikk.
Dette gjør det vanskelig for folk å vurdere og avvise misvisende informasjon, for eksempel i sosiale medier.
Selvsagt er det mange andre årsaker til Trumps seier – blant annet støtten fra kristne grupper og økt støtte fra latinos. Men utdanningsbakgrunn spiller utvilsomt en viktig rolle i å avsløre forenklede løsninger og manipulerende retorikk.
Les også kommentar: Nå går de hånd i hånd med Trump og Musk
Les også: – Gutter på ti år spør om de kan spise proteinpulver for å få sixpack (+)
Les også: Hva er planen til «Trump-hviskeren»? Nato-ekspert har svar (+)
Les også: – Høyres forslag er en dødelig cocktail for arbeidslivet (+)
Les også: Halvor (42) har kreft: «Typisk meg å få hjernesvulst!» (+)