«Jeg lytter mer enn gjerne til gutters problemer, men jeg kommer ikke til å lytte til gutta som ville stemt på Trump fordi han er kul», skriver Frøya Skjold Sjursæther i Dagsavisen onsdag.
Her har du selve roten til problemet.
Man er villig til å lytte, men ikke hvis den du må lytte til stemmer på andre enn dem man selv ville ha stemt på.
Dette handler ikke om å «påta seg offerrollen» på vegne av en generasjon gutter som stemmer på Trump. Det handler om å komme dem i møte.
Sjursæther påstår at det er sprøyt at vi ikke tar menn på alvor i Norge fordi flertallet av ungdomspartilederne er menn og at menn er overrepresentert i næringslivet og politikken.
Men menn topper også de aller vondeste statistikkene i samfunnet. Deriblant selvmordsraten, frafall i skolen og rusproblemer – for å nevne noe.
Ved å fordømme og sette folk i båser, mister vi muligheten til å forstå hva som faktisk trekker enkelte unge gutter og menn mot Trump.
Og hva vet vi om de fleste som velger å avslutte livet? Jo, de har tilsynelatende ting på stell. Gjerne både partner, trygg inntekt, høy utdanning og gode venner. En lederstilling i næringslivet er ikke ensbetydende med at man til enhver tid har det bra.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Sjursæther skriver videre at «for min del må du si akkurat hva du vil, men da må du også tåle motstand». Vel, et fint sted å starte er kanskje ved å lytte til de unge guttene.
Fordi ved å fordømme på denne måten og sette folk i båser, mister vi også muligheten til å forstå hva som faktisk trekker enkelte unge gutter og menn mot Donald Trump.
Man kan velge å stemme på den som prater mest om økonomi og innvandring, uten at det betyr at man er blitt fascist over natten.
Vi bør heller spørre oss hvorfor Trumps «stereotypiske maskulinitet» føles som en nødvendig motvekt for mange.
Kanskje handler det ikke en gang om Trump som person, men det politiske prosjektet han har gått til valg på. Man kan velge å stemme på den som prater mest om økonomi og innvandring, uten at det betyr at man er blitt fascist over natten.
Tendensen er tross alt ganske lik i Norge; flere stemmer på partiene som har tydeligst politikk på felt som innvandring og økonomi.
Hvis man oppriktig bekymrer seg over Trumps popularitet, burde konkurransen vært hvem som evner å lytte til dem, ikke hvem som kan sette den kjipeste merkelappen på dem.
Hvem er vi til å mene at ingen har rett til å støtte Trump? Vår jobb er å overbevise dem om at andre alternativer er bedre.
Gutter stilles ikke til ansvar for sine holdninger når man ikke lytter til dem. Man dytter dem inn i ekkokammere hvor gutta-stemningen, som Sjursæther så sterkt frykter, råder grunnen. Uten at de møter motstand.
Å lytte til folk vi er dypt uenige med, er vår fordømte plikt som politikere. At en førstekandidat for MDG ikke ønsker å lytte til unge menn, kun basert på hva de ville ha stemt i USA, er dypt bekymringsverdig.
Hvem er vi til å mene at ingen har rett til å støtte Trump? Vår jobb er å overbevise dem om at det andre alternativet, eller alternativene, er bedre. Og å imøtegå meningene og holdningene deres på en saklig måte. Retorikken Sjursæther bruker her, lukker døren for disse diskusjonene.
Mitt engasjement i denne debatten handler egentlig ikke om Trump. Det handler om at man ikke én eneste gang kan prate om gutter uten at noen skal si «kvinner har det verre».
Den måten å debattere på er hverken kvinner eller menn tjent med. Det polariserer debatten, og gir skyttergravskrig heller enn dialog.
Jeg tror også det medfører at gutter går lei, og heller lytter til mer ekstreme krefter.
---
Oda Oline Omdal skriver dette innlegget som privatperson, men er fylkestingsrepresentant i Agder for Høyre og har en deltidsstilling som rådgiver i den konservative tankesmien Civita.
---
Les også Lars West Johnsen: Biden ga Demokratene og Kamala Harris et håpløst utgangspunkt
Les også: Derfor heier unge norske menn på Trump (+)
Les også: Bruce Springsteen forbereder seg på slutten (+)
