Debatt

Netthandelen krever handling nå

Billig datautstyr er noe av det farligste du kan kjøpe på internett. Konsekvensene av å gå i fella kan være langt mer alvorlige enn at du får en dårlig vare.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er ingen tvil om at netthandel har revolusjonert måten vi kjøper varer på. Plattformer som Aliexpress, Temu og Wish har gjort det mulig for forbrukere å kjøpe alt fra elektronikk til klær til en brøkdel av prisen vi finner i lokale butikker.

Men bak de fristende prisene lurer det alvorlige farer som truer både vår personlige sikkerhet, nasjonal infrastruktur og den globale økonomien.

Vi står overfor en utfordring som krever at vi våkner opp før det er for sent. Når noe er for godt til å være sant, er det nettopp det.

La oss stille noen enkle spørsmål: Hvor får du en bærbar PC med 32 GB minne, 2 TB lagring og gode spesifikasjoner for knappe 300 kroner? Hva med en angivelig Samsung 2.5″ SATA SSD for rundt 500 kroner? Eller en M.2 NVMe 8TB harddisk, tilsynelatende klonet fra Samsung eller WD, til en pris som er lavere enn et par joggesko?

James Leon Sinker, samfunnsdebattant, skribent, poet og forfatter

Slike tilbud florerer på de store kjøpeplattformene. Men la oss være ærlige – vi vet innerst inne at dette ikke stemmer. Og konsekvensene av å gå i denne fella kan være langt mer alvorlige enn at du får en dårlig vare.

En av de største risikoene med slike billige produkter er den usynlige faren: Skadelig programvare og manipulert fastvare. Når du kjøper en falsk SSD eller en klonet harddisk fra en ukjent produsent, kan du uvitende slippe en trojansk hest inn i ditt eget hjem.

Tenk deg konsekvensene om skadevare sprer seg på tvers av bedrifters nettverk, eller inn i kritisk infrastruktur som sykehus, strømnett eller finansinstitusjoner.

Denne typen enheter kan komme med innebygd skadevare, som i verste fall kan kompromittere dine data, stjele personopplysninger, eller i ekstreme tilfeller bruke din datamaskin som en inngangsport til nettverket du er koblet til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Dette er ikke bare et problem for hver enkelt av oss – det er en risiko for hele samfunnet. Tenk deg konsekvensene om skadevare fra en klonet harddisk sprer seg på tvers av bedrifters nettverk, eller til og med inn i kritisk infrastruktur som sykehus, strømnett eller finansielle institusjoner.

Dette er ikke spekulasjoner. Vi har allerede sett eksempler på denne typen cyberangrep i global skala. Billige, manipulerte produkter kan være inngangsporten for cyberkriminelle til å gjennomføre angrep som setter hele nasjoner i fare.

Tenk deg scenarioet: Du setter en billig harddisk i den bærbare PC-en din, bare for å oppleve at den overopphetes og setter fyr på maskinen.

I tillegg til de digitale truslene er det en mer konkret, fysisk fare som ligger i disse produktene. En klonet harddisk, et falskt batteri eller en ukjent lader kan være laget med så dårlig kvalitet at de utgjør en brann- eller eksplosjonsfare.

Tenk deg scenarioet: Du setter en billig harddisk i din bærbare datamaskin, bare for å oppleve at den overopphetes og setter fyr på maskinen. I verste fall kan det føre til brannskader, husbrann eller til og med dødsfall.

Dette er heller ikke spekulasjoner. Det har vært rapporter om branner og eksplosjoner som følge av billige og farlige elektronikkvarer. Ett sted må vi sette grensen. Hvor mye er du villig til å risikere for å spare noen hundrelapper?

Ved å kjøpe disse billige produktene støtter vi samtidig en destruktiv økonomisk modell som underminerer vår egen nasjonale produksjon og vårt forretningsliv.

Vi står på randen av en krise hvor billige produkter fra internasjonale nettplattformer kan utgjøre en trussel både mot vår personlige sikkerhet og den nasjonale sikkerheten.

Norske butikker og bedrifter kan rett og slett ikke konkurrere med urettferdige priser fra lavkostland, der arbeidsforholdene ofte er elendige og produktene lages uten hensyn til kvalitet, miljø eller sikkerhet.

Denne trenden er med på å utrydde arbeidsplasser her hjemme, samtidig som det bidrar til miljøødeleggelse globalt gjennom kortlevde produkter og enorme mengder elektronisk avfall. Så hva må gjøres?

  • Strengere regulering og kontroll: Myndighetene må skjerpe reguleringen av importerte varer, spesielt fra lavkostland. Produkter som kommer inn i landet må oppfylle strenge sikkerhets- og kvalitetsstandarder.
  • Økt bevissthet blant forbrukerne: Det er viktig at folk forstår risikoen de tar ved å kjøpe mistenkelig billige varer på internett. Vi må utdanne forbrukerne om de skjulte farene bak disse kjøpene.
  • Ansvar hos plattformene: Aliexpress, Wish og lignende nettselskaper må holdes ansvarlige for produktene de slipper til på sine plattformer. De må sette strengere krav til sine selgere og sørge for at produkter ikke utgjør en risiko for forbrukerne.

Det er på tide å slå alarm. Forbrukere må bli mer bevisste, myndighetene må ta grep, og de store netthandelsplattformene må stilles til ansvar.

Vi står på randen av en krise hvor billige produkter fra internasjonale nettplattformer kan utgjøre en trussel både mot vår personlige sikkerhet og den nasjonale sikkerheten.

Det er på tide å slå alarm. Forbrukere må bli mer bevisste, myndighetene må ta grep, og de store netthandelsplattformene må stilles til ansvar.

Det er ikke lenger bare snakk om å bli lurt til å kjøpe dårlige varer. Det handler om å beskytte oss selv og samfunnet vårt fra en mye større fare.

Dette er et varsko som vi må ta på største alvor.

Les også: Shopping på nett er blitt underholdning (+)

Les også: Hvorfor skal vi være til stede? (+)

Les også: App meg her og app meg der. En runddans med fiskekaker

Les også: Går vi baklengs inn i fremtiden? (+)

Les også: KI må brukes med varsomhet (+)

Mer fra: Debatt