Tidligere statsminister i Italia (2021–2022) og mangeårig sentralbanksjef i EU (2011–2019), Mario Draghi, tegner et dystert bilde av Europas konkurransekraft i den nylig publiserte rapporten «The Future of European Competitiveness».
Rapporten handler om hvordan FP10, EUs neste flerårige finansielle rammeverk, skal utvikles for å få til mer innovasjon, økonomisk vekst og en mer moderne industri.
Dette angår også oss i Norge.
Analysene i rapporten peker på universitetene og fremragende forskning som viktige verktøy for økt konkurranseevne.
Europas hovedutfordring er å lukke innovasjonsgapet. Siden år 2000 har den reelle disponible inntekten økt nesten dobbelt så mye i USA som i EU. Nesten hele vekstforskjellen mellom EU og USA skyldes vekst drevet av avanserte teknologier.
Bare fire av verdens 50 største teknologiselskaper er europeiske. Fra 2013–2023 falt EUs andel av globale teknologiinntjeninger fra 22 til 18 prosent, mens USAs økte fra 30 til 38 prosent.
Europas tre største private investorer i forskning og innovasjon har vært bilselskaper, i USA er de teknologiselskaper.
Europas tre største private investorer i forskning og innovasjon har vært bilselskaper, i USA er de teknologiselskaper. Andelen sektorer der Kina konkurrerer direkte med EU har økt fra 25 til 40 prosent.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Ifølge Draghi er det lave antallet verdensledende universiteter i Europa en av årsakene til at kontinentet henger etter. Basert på erfaringer med nasjonale finansieringsordninger for fremragende forskning, ønsker Draghi å introdusere en ordning som kan gjøre det samme på europeisk nivå.
Den foreslåtte ordningen vil være konkurransebasert og langsiktig. Draghi argumenterer for at universitetenes rolle er avhengig av finansieringsordninger som støtter opp under fri forskning på høyt nivå. Det nytter ikke å spre ressursene bredt og tynt.
Samtidig skal også «evne til teknologioverføring, opprettelse av oppstartsselskaper, utvikling av innovasjonsdistrikter og -klynger og stimulans for forskere til å engasjere seg i entreprenøraktiviteter og samarbeide med selskaper» stå sentralt.
Med andre ord: Flere koblinger mellom akademia og næringsliv.
Draghi foreslår å doble budsjettet for EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon til 200 milliarder euro.
Samtidig anbefaler han å doble den delen som er satt av til fri, fremragende forskning og å orientere rammeprogrammet mot finansiering av gjennombruddsinnovasjoner – det vil si forskningsdrevet innovasjon som fører frem til oppdagelse av nye behov og utvikling av ny teknologi.
Med det løfter Draghi frem den rollen de forskningstunge universitetene i Europa bør spille.
Det blir avgjørende at Norge, gjennom EØS-avtalen, får tilgang til de nye instrumentene EU nå skal utvikle.
Her hjemme har regjeringen et betydelig arbeid foran seg. Vi er sammenvevde med EU både økonomisk og politisk, og trenger tilsvarende å styrke norsk konkurransekraft.
Det blir avgjørende at Norge, gjennom EØS-avtalen, får tilgang til de nye instrumentene EU nå skal utvikle for å bringe kontinentet økonomisk og teknologisk i front.
Kanskje kan Draghi-rapportens vektlegging av kvalitet også inspirere vår nasjonale forskningspolitikk? Vi trenger konkurransebaserte, nasjonale arenaer for fordeling av forskningsmidler – der de beste prosjektene vinner frem.
Kvalitetsbaserte konkurransearenaer er viktige av flere årsaker: For å utvikle fremragende forskningsmiljøer, for å utvikle et kunnskapsbasert næringsliv og for å bidra til kunnskapsbasert politikk og forvaltning.
Les også: – Sekstiåtterne har ridd norsk europapolitikk som en mare (+)
Les også kommentar: Vi er like langt unna en ny EU-avstemning som Russland er Nato-medlemskap (+)
Les også: Filosof med bok om at vi alle er dumme og idioter (+)
Les også kommentar: Det landet som ville ha Senterpartiet finnes ikke lenger (+)
Dagsavisen mener: Oljefondet må ut av Israel (+)
