I motsetning til en rekke prosjekter i norsk samferdsel, vil et prosjekt med innsats av 400 nye busser – i tillegg til de som allerede er der – bidra til å fjerne dagens bilkøer på innfartsveiene i morgenrushet i hovedstaden, og gi positiv samfunnsgevinst.
Et konsulentfirma fortalte oss i sommer at bilkøene i Oslo-området koster det norske samfunnet 5,1 milliarder kroner i året, enda dette bare gjelder bilkøer på seks hovedveier.
Det er trist at næringslivets transporter, håndverkere og servicefolk, og alle som reiser til jobb om morgenen, er tvunget til å stå i bilkø inn mot Oslo, år etter år.
Selv om alle betaler for å kjøre på veiene, får vi ikke valuta for pengene i frustrerende bilkøer. Tunge biler (over 3,5 tonn) betaler for eksempel betaler 90–150 kroner bare for én bompassering, for så å måtte stampe en halvtime i kø.
Med timepris for et vogntog fra 1.000 kroner og oppover, kan man saktens lure på hvor mye næringslivet kunne være villige til å betale for å oppleve en forutsigbar trafikksituasjon med jevn flyt. Men det er ikke slik man vanligvis henter penger til samferdselsprosjekter.
Staten må bevilge hva det koster å bli kvitt køene inn til hovedstaden om morgenen. Ikke ved å bygge større og bredere motorveier, men ved å sette inn busser og bygge innfartsparkeringer.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Min grove vurdering av situasjonen er at ved å sette inn om lag 400 nye busser i morgenrushet, samtidig med restriksjoner for matpakkebilister i perioden kl. 06.30–09.00, vil det være mulig å fjerne kø, kork og kaos i disse timene.
Om mitt tall skulle vise seg noe lavt, så er det likevel veldig mye å gå på før et slikt prosjekt gir negativ samfunnsnytte. Dette er et svært godt prosjekt, samfunnsøkonomisk sett. Om vi sier at alle kostnader ved en buss i ett år ligger på 1,8 millioner kroner, vil driften av disse 400 bussene tilsi 720 millioner.
Er det egentlig noen grunn til at vi fortsetter som vi gjør, siger viljeløst og handlings-lammede med strømmen, år etter år i samme sirupen?
Busser skal bestilles og leveres, sjåfører utdannes og innfartsparkeringer opparbeides. Alt dette koster og tar tid. Det må dessuten utvikles et styringssystem for å overvåke at alle matpakkekjørerne stopper ved innfartsparkeringene og fortsetter ferden i ekspressbusser til sentrum eller ulike deler av byen, med bussavganger hvert femte minutt.
Hele denne prosessen vil nok ta to år. I tidsrommet 06.30–09.00 fra mandag til fredag vil da innfartsveiene kunne disponeres av næringstransport og ikke minst busser. Fri flyt uten kø.
Er det egentlig noen grunn til at vi fortsetter som vi gjør, siger viljeløst og handlingslammede med strømmen, år etter år i samme sirupen? Eller vil vi kvitte oss med bilkøene, og samtidig yte et solid bidrag i kampen mot klima og naturødeleggelser?
Les også: Må ta til takke med helsefarlig luft (+)
Les også: Norge blir frasyklet av våre naboland (+)
Les også: Hun er elbilens forkjemper (+)
